Massachusetts har fjernet den lovfestede øvre grensen for abort. Etter uke 24 er det ikke lenger krav om fare for kvinnens liv eller helse, alvorlige fosterskader eller manglende levedyktighet.
I stedet er legens «profesjonelle vurdering» nok.
Fra klare vilkår til legens skjønn
Den demokratiske guvernøren Maura Healey signerte den nye abortloven mandag 10. august. Endringen gjelder aborter etter 24. svangerskapsuke og er på papiret enkel. Fire konkrete vilkår erstattes av én setning.
Tidligere kunne en lege utføre abort etter uke 24 dersom det var nødvendig for å redde kvinnens liv, beskytte hennes fysiske eller psykiske helse, dersom fosteret hadde en dødelig diagnose, eller dersom en alvorlig tilstand gjorde varig liv utenfor livmoren usannsynlig uten ekstraordinær medisinsk behandling.
Nå er disse vilkårene fjernet. Den nye lovteksten sier i stedet at abort etter uke 24 kan utføres basert på legens profesjonelle vurdering.
Det innebærer at loven ikke lenger inneholder noen uttrykkelig øvre svangerskapsgrense for abort. Den krever heller ikke at kvinnens liv eller helse er truet, at fosteret har alvorlige skader eller at fosteret ikke kan overleve utenfor livmoren.
Hva som må ligge til grunn for legens «profesjonelle vurdering», avgrenses ikke nærmere i bestemmelsen.
Massachusetts’ eget lovgivende organ beskrev før vedtaket endringen som en fjerning av kravene om bestemte medisinske omstendigheter etter uke 24.
Loven går samtidig et skritt videre når det gjelder overprøving. En ny bestemmelse fastslår at ingen medisinsk kontrollprosess kan sette til side den behandlende legens og pasientens vurdering når aborten gjennomføres i samsvar med loven.
Resultatet er at delstaten ikke lenger trekker noen juridisk grense ved uke 24, fosterets levedyktighet eller et senere tidspunkt i svangerskapet.
Det betyr ikke at en kvinne har en ubetinget rett til å kreve abort dagen før termin. Etter uke 24 må en lege stå for inngrepet og gjøre en profesjonell vurdering. Men dersom legen gjør det, inneholder abortbestemmelsen ingen øvre ukegrense som stanser inngrepet.
Dermed kan loven også omfatte tidspunkt i svangerskapet der fosteret for lengst er levedyktig.
Kan i prinsippet gjelde avlivning av friske fostre
Associated Press beskrev lovendringen før signeringen som at legene får det siste ordet om senabort.
Motstanderne har særlig reagert på at de tidligere medisinske kriteriene fjernes helt. Et alvorlig sykt eller ikke-levedyktig foster er ikke lenger et nødvendig vilkår etter uke 24.
Loven inneholder heller ingen egen bestemmelse som sier at et friskt eller levedyktig foster ikke kan aborteres.
Det er bakgrunnen for at kritikere omtaler endringen som abort frem til fødsel. AP skriver at motstanderne mener loven kan åpne for abort frem til fødsel, også av friske fostre.
Tilhengerne peker på sin side at under den gamle lovgivningen skal sykehus ha avvist kvinner med alvorlige svangerskapskomplikasjoner selv i tilfeller der de kunne omfattes av de eksisterende unntakene. Ett av eksemplene gjaldt et foster som hadde fått slag og ble vurdert som lite sannsynlig å overleve.
– Vi har hørt så mange historier. Historier fylt med mye smerte, fortvilelse, hjertesorg og traumer, uttalte den demokratiske guvernøren Healey, ifølge WBUR.
Argumentet fra tilhengerne er derfor at leger, ikke lovgivere eller sykehusjurister, bør avgjøre kompliserte medisinske tilfeller.
Den prinsipielle konsekvensen er likevel at lovgiver ikke bare har utvidet eller presisert unntakene. De konkrete unntakene er fjernet.
99 aborter etter uke 24
Abort så sent i svangerskapet utgjør samtidig en svært liten del av det totale antallet.
Siste offisielle abortstatistikk fra Massachusetts viser at det ble gjennomført 49.450 aborter i delstaten i 2024.
99 av dem ble utført i uke 24 eller senere.
Det tilsvarer rundt 0,2 prosent av alle registrerte aborter.
Disse 99 abortene ble imidlertid utført under den gamle loven, da ett av de fire medisinske vilkårene fortsatt måtte være oppfylt. Tallene sier derfor ikke hvor mange aborter som vil utføres etter uke 24 når disse begrensningene nå er borte.
Les også: SV åpner for abort uten tidsgrense
Norge setter grensen ved levedyktighet
Kontrasten til Norge er tydelig. Norge liberaliserte selv abortlovgivningen da den nye abortloven trådte i kraft 1. juni 2025. Grensen for selvbestemt abort ble da flyttet fra uke 12 til utgangen av uke 18.
Etter uke 18 er abort ikke lenger selvbestemt. Kravet må behandles av en abortnemnd. Og etter uke 22 strammes loven kraftig inn.
Den norske abortloven fastslår at abort etter utgangen av uke 22 bare kan utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen.
Bakgrunnen er dermed fosterets levedyktighet.
I forarbeidene til loven understreker regjeringen at fosteret etter dette tidspunktet normalt har kommet så langt i utviklingen at det kan overleve dersom det blir forløst.
Norsk lov har et særskilt nødunntak dersom svangerskapet medfører akutt og alvorlig fare for den gravides liv eller helse. Men utenfor slike nødssituasjoner er utgangspunktet klart: Et levedyktig foster skal ikke aborteres.
Les også: Aborttallene i England og Wales når historisk topp: – nesten tre av ti svangerskap avsluttes
Levende fødte skal fortsatt reddes
Det er samtidig viktig å skille mellom abort sent i svangerskapet og et barn som allerede er levende født.
Massachusetts-loven krever fortsatt at steder som gjennomfører abort etter uke 24 har nødvendig livreddende utstyr tilgjengelig. Dersom inngrepet resulterer i en levende fødsel, skal legen etter gjeldende lov ta nødvendige skritt i tråd med god medisinsk praksis for å bevare barnets liv og helse.
Lovendringen innebærer altså ikke at et levende født barn kan avlives, men frem til fødselen trekker Massachusetts ikke lenger noen eksplisitt juridisk grense basert på antall svangerskapsuker eller fosterets levedyktighet.
Der Norge i utgangspunktet setter stopp når fosteret kan overleve utenfor livmoren, har Massachusetts erstattet slike konkrete grenser med legens profesjonelle skjønn.