«Dess rikere Norge blir, dess gjerrigere skal vi tydeligvis bli overfor de fattigste i verden,» skriver Jan Egeland i en kronikk i VG.

Han refser Norge og nordmenn. «Et rikere og gjerrige Norge», er overskriften i innlegget.

– I 2023, året da landet vårt vil flomme over av gass-, olje- og andre eksportinntekter, skal vi i Norge beholde 99,25 prosent av vår nasjonalinntekt for oss selv og gi 0,75 til en verden med flere flyktninger, sultende og katastroferammede enn noensinne før i vår nedskrevne historie. Det er ikke til å tro at et folk som har svimlende offentlig og privat forbruk ikke lengre klarer å avse 1 prosent til de som har ingenting.

Generalsekretæren i Flyktninghjelpen kaller det «et svik» for de som har trodd på den norske arbeiderbevegelsens internasjonale solidaritetsidealer. Han regner trolig seg selv med der.

Egeland tjener godt over en million kroner i jobben han har i Flyktninghjelpen. Han er trolig ikke en av de 40 prosent av nordmenn som bekymrer seg for egen økonomi om dagen.

Les også: Så mange nordmenn har fått svekket livskvaliteten etter kostnadsøkning

– Norske medier var på torsdag flinke til å gi en stemme til alle de som var skuffet over et «stramt statsbudsjettet» med nye skatter og manglende nysatsinger. Flittige journalister siterte skuffede kommuner, bedriftseiere og trygdede. Men få fikk med seg at de norske regjeringspartiene forlot løftet om å gi en prosent av BNI i bistand så snart de dro fra Stortinget til regjeringskontorene, klager Egeland.

Han mener realitetene er at i «Afghanistan, Somalia, Kongo, Jemen, Syria, Ukraina og 30 andre eksploderende kriseområder vil de ha mindre per flyktning, mindre per sultende og mindre per barn uten helsestell eller skole enn vi har hatt de siste årene.»

– Vi står overfor mange flere nødstedte, inflasjonen i disse landene er høyere enn her og den norske krona er rekordlav. Nedskjæringene i nødrasjonene kommer samtidig som Norges pengebinge tilføres et par tusen milliarder ekstra på grunn av krig og dyrtid i resten av verden.

– Begrunnelsen nå, for å bli gjerrigere enn vi har vært de siste 50 år, er absurd og ulogisk: Vi må få ned trykket i norsk økonomi fordi vi bruker så mange penger her i landet på pensjonister og annet offentlig forbruk.

Men Finansdepartementet vet at det ikke har noen effekt på norsk økonomi om vi gir ukrainsk korn til sultende barn i Somalia. Og for arbeider- og fagbevegelsen vil det være moralsk og samvittighetsmessig umulig å si «adjø solidaritet» og stemme for dette bistandsbudsjettet, mener Egeland og skriver vider at Norge må øke sine bidrag i en «global og nasjonal omfordeling».

Regjeringen med «hemmelig plan» for å øke bistandsbudsjettet: Men vi gir for mye allerede