INPs Kjell Erik Eilertsen retter i en Facebook-post sterk kritikk mot norske medier for deres manglende dekning av nylige protester mot vindkraftutbygging, inkludert en landsomfattende markering tirsdag der over 600 vardebål ble tent i protest.
«Å tenne varder for å varsle om fare er en eldgammel tradisjon i Norge, og for Motvind Norge har 8.oktober blitt en merkedag,» skrev de i en pressemelding.
– Å samle hele landet på denne måten og vise at vi står sammen mot vindkraftutbygging, er både kraftfullt og sterkt, uttalte John Fiskvik, leder i Motvind Norge.
I innlegget skriver Eilertsen at det knapt finnes dekning i rikspressen av aksjonen, til tross for at Motvind Norge sto bak både vardebrenning og en fagdag tidligere i uken.
«Googler man Motvind Norge og sorterer etter nyheter får man få treff,» skriver Eilertsen. Han nevner at selv om NTB dekket saken, var det få andre nyhetsorganisasjoner som valgte å gjøre det samme. «NRK, Aftenposten, TV2, VG og ikke minst Bergens Tidene kunne jo laget sak om i allefall det. Men nei,» påpeker han, og beskriver situasjonen som en «øredøvende stillhet i pressen.»
Eilertsen tar også for seg en observasjon han gjorde under en flytur over Tyskland, der han la merke til at vindparker i landet primært var plassert på dyrket mark.
Han sammenligner dette med Norge, hvor vindturbiner bygges i skogsområder og på fjell, med store miljømessige konsekvenser.
«Hvordan er det i Norge? Der sprenges fjell, og skog flathogges for å gi plass til vindturbiner (og solpaneler) med tilhørende anleggsveier, som påfører omgivelsene mekanisk, kjemisk og sonisk forurensning. Bevisene for den mekaniske forurensingen renner inn der det mest groteske er havørn uten vinger,» skriver han.
Han går videre til å kritisere både politiske ledere og vindkraftprosjektene i Norge, og beskriver havvindkraft som en «alvorlig økonomisk katastrofe.» Eilertsen trekker frem statens investeringer i prosjekter som SN2 og Utsira, som han mener aldri vil gi en økonomisk avkastning. Han mener at politiske beslutninger rundt elektrifisering og klima er med på å gjøre vindkraft lønnsomt for enkelte aktører, men hevder at det i realiteten er et sløseri.
I tillegg peker han på politikeres frykt for å miste gjenvalg ved å støtte vindkraft. «Individuelt tør ikke representantene profilere seg for vindkraft av frykt for å ikke bli gjenvalgt,» skriver han, og mener at stortingsvalget i 2025, der velgerne ikke kan gi personstemmer, vil gjøre situasjonen verre.
Til slutt oppsummerer Eilertsen sin kritikk med å hevde at både politikere og pressen har en felles interesse i å holde vindkraftdebatten lavmælt. «Dermed har alle som sitter med ansvaret en fordel av minst mulig oppmerksomhet rundt Norges største vardebrenning,» skriver han, og legger til at rikspressen velger stillhet fordi «det er mest behagelig slik.»
Kronekursen
Dagen før Eilertsen også ute på Facebook til sine over 9000 følgere. Da var det kronekursen som var tema.
Eilertsen tar opp bekymringer rundt norsk økonomi, og retter skarp kritikk mot både Solberg- og Støre-regjeringen for økende bruk av oljepenger og en svekkelse av kronen.
Eilertsen peker først på at overføringene fra oljefondet i 2013 utgjorde 117 milliarder kroner, som tilsvarte 11 % av statens forbruk. «Den gangen utgjorde overføringer av oljepenger på 117 milliarder kroner, 11 % av statens forbruk. Den høsten tok Solberg-regjeringen over,» skriver han. Han sammenligner dette med dagens situasjon, der det ferske statsbudsjettet for 2025 viser en enorm økning. «Staten skal bruke 93 % mer penger enn i 2013, som tilsvarer en årlig gjennomsnittlig vekst i statens pengebruk på vel 5,6 %,» fortsetter han, og påpeker at andelen oljepenger nå har økt til 21 % av finansieringen.
Ifølge Eilertsen er dette en farlig utvikling som viser at Norge har blitt langt mer avhengig av oljepenger enn tidligere. «Det offentlige forbruket og pengesløseriet på diverse non-produktive prosjekter og milde gaver har gjort oss dobbelt så avhengige av oljepenger som for 12 år siden,» konkluderer han.
Eilertsen forklarer videre at denne avhengigheten også har påvirket kronekursen. Tidligere kunne kronen styrke seg i takt med oljeprisen, men med oljefondets størrelse er det ikke lenger tilfelle. «Oljefondets posisjoner er mer tjent med lave energipriser. Dermed blottstilles kronen mer for dårlig politikk,» skriver han.
Ved å vise til to grafer som illustrerer hvordan dårlig politikk påvirker valutamarkedet, hevder Eilertsen at norsk økonomisk politikk er i ferd med å svekke landet alvorlig.
«Dårlig politikk kan ikke gjemme seg bort i valutamarkedet. Ikke i Zimbabwe, ikke i Venezuela, og heller ikke i Norge,» sier han, og trekker paralleller til andre lands valutaer som sveitserfrancen og Singaporedollaren, som ikke har opplevd den samme nedgangen som kronen.
Til slutt oppfordrer Eilertsen til politisk endring: «Det er derfor tid for å skifte ut det meste av Stortinget neste år. Nye kluter må til for å få orden i norsk økonomi, kutte byråkrati og offentlig sløsing på vidløftige prosjekter.» Han avslutter med å påpeke at dette er avgjørende for å dempe prisstigningen og rentene som mange nordmenn nå merker på lommeboka.