Prognoser viser at den samlede produksjonen av fossilt brensel i 20 sentrale produksjonsland vil øke og i år 2050 være 4,5 større enn den produksjonen som gir en global temperaturøkning på 1,5 grader i forhold til før-industrielt nivå.
Det går fram av en rapport fra utarbeidet av Miljø-instituttet i Stockholm (SEI), det internasjonale instituttet ”Climate Aanalytics” og Det internasjonale instituttet for bærekraftig utvikling (IISD).
Den prognosisterte produksjonsøkningen av fossilt brensel vil i 2050 også være 2,5 ganger større enn det som medfører en global temperaturøkning på 2 grader, viser rapporten som er utført i samarbeid med FN-programmet UNEP.
Rapporten (The Production Gap Report) handler altså ikke om utslipp av drivhusgasser, men om fossilt brensel som forårsaker utslipp av slike gasser. Prognosene bygger altså på opplysninger fra 20 land som er sentrale i produksjon, kjøp og salg av fossilt brensel.
Norge er den tiende største oljeprodusenten av disse landene og nummer sju på lista over de gassproduserende landene. Av rapporten ser det ut som om Norge, sammen med Storbritannia, er land med prognoser som viser en nedgang i produksjonen av fossilt brensel allerede fram mot 2030. Norge produserer som kjent ikke kull lenger. Nedgangen for Storbritannia omfatter olje og gass, men kull er ikke tatt med, fordi man ikke fått tall for kullproduksjonen i landet.
ET SLAG I FJESET
Kina utvinner mer kull enn til sammen for de 19 andre landene er med i rapporten, og Kina produserer mer enn halvparten av alt kullet i verden. Til tross for en forventet reduksjon av landets kullproduksjon utpå 2030-tallet, vil økning i andre lands kullproduksjon, som i India, ikke falle så mye at det får noen betydning for den ventede, globale temperaturøkningen.
Men til tross for en samlet nedgang i kullproduksjonen i de 20 landene i årene fram til 2050, vil økningen i produksjonen av olje og gass føre til at den samlede produksjonen av fossilt brensel i 2050 vil ligge omtrent på dagens nivå. Det er et slag i fjeset på dem som har sett for seg null-utslipp av drivhusgasser i 2050, eller i siste halvdel av 2000-tallet, slik det er forutsatt i Paris-avtalen.
Rapporten The Production Gap gir som sagt ingen oversikt for utslipp av drivhusgasser, men folkene bak rapporten regner med at størrelsen på utslippene står i et nært forhold til produksjonen av fossilt brensel. Grunnen til at rapporten ikke gir noen prognoser for gassutslipp, er sannsynligvis at det er langt mer vrient å skaffe seg pålitelige opplysninger om forventede utslipp av klimagasser enn om forventet produksjon av fossilt brensel.
Noe av den samme grunnen kan være at rapporten heller ikke har opplysninger om produksjonsprognoser for resten av verdens land. Men forklaringen kan være at planene for produksjon av fossilt brensel i disse landene ikke tillegges noen stor betydning for den samlede produksjonen og de samlede utslippene av klimagasser. Det er likevel grunn til å tro at produksjonen og utslippene fra de landene som ikke er med blant de 20 nasjonene i prognosene, forholdsvis vil være større enn i de 20 landene som er med i prognosene. For vestlige land, som Norge, Storbritannia og Tyskland, prognostiseres det en nedgang i produksjonen av fossilt brensel fram mot år 2030.
LYSPUNKTER
Rapporten har heller ikke noen oversikt for de økonomiske konsekvensene av utslippspolitikken og det såkalte grønne skiftet. Et land som Tyskland, som snart vil få 80 prosent av sin elektrisitetsforsyning fra fornybare energi, er på full fart mot en økonomisk katastrofe. USA har meldt seg ut av Paris-avtalen med en begrunnelse om at avtalen skaper økonomiske problemer for landet.
I rapporten heter det derimot at fornybar energi nå er den billigste form for ny elektrisitetsproduksjon i nesten hele verden. Ren energiteknologi, som solenergi, batterier og elektriske biler, fortsetter å slå rekorder i utbredelse og ledsages av raske kostnadsreduksjoner. Andre lyspunkter er at Kina har oppnådd sine mål om å ta i bruk fornybare energikilder, allerede seks år før målene skulle nås, ifølge den opprinnelige planen.
Kina er i toppen av landene som slipper ut mest klimagasser. Til tross for landets satsning på fornybar kraft fra vindmøller og solpaneler, vil landet øke sin produksjon av fossilt brensel i de nærmeste årene på grunn av større kullproduksjon, men vil fram mot 2050 redusere sin samlede produksjon av fossilt brensel.
Ifølge rapporten var det først etter 2020 at forbruket av fossilt brensel ble et tema i de internasjonale forhandlingene om klimaendringer. Ingen av de internasjonale klima-avtalene, slik som FNs rammekonvensjon om klimaendringer, Kyoto-protokollen og Paris-avtalen, nevnte den primære drivkraften bak menneske-skapt global oppvarming, nemlig forbruk av fossilt brensel. Det var først i 2021 at en internasjonalt avtalt tekst oppfordret til nedfasing av kullkraft og utfasing av subsidier til fossilt brensel, går det fram av rapporten Først to år senere ble det i Dubai inngått en avtale om en utvikling bort fra fossilt brensel i energiforsyningen.
SVAKHETER I RAPPORTEN
The Production Gap Report er svært grundig i sin gjennomgang av produksjons-utviklingen for fossilt brensel i 20 sentrale land, men den har åpenbart svakheter ved ikke å nevne utviklingen i resten av verdens land. Den har, som tidligere sagt, ingen prognoser om utviklingen av klima-gassutslippene i årene framover, selv om utslippene er nært forbundet med produksjon og bruk av fossilt brensel. Rapporten tar heller ikke for seg de økonomiske sidene av omleggingen til fornybare energikilder. Det tas også for gitt at klima-endringene er menneskeskapte, og man godtar uten videre de klimaberegningene som kommer fra FNs klima-utredere.
Rapporten er fagfellevurdert, og hvis man godtar rammen for den, er det ikke så merkelig at den har fått grønt lys etter fagfellevurderingen. Men skal man trekke en konklusjon av rapporten, som ikke direkte har med fossilt brensel og klima å gjøre, er det at Kina er det landet som økonomisk ser ut til å komme best ut av den prognosisterte utviklingen. Og som Kinas klimatalsmann, Xie Zhenhua, har forklart: Det er urealistisk å fase ut fossilt brensel fullstendig fordi olje og gass vil gi energistabilitet og energisikkerhet i den grønne energiomleggingen.
