Dette er et ekstern innlegg og står for skribentens meninger.
I dag er det farsdag. Mens jeg denne helgen reflekterte over konseptet farskap, kunne jeg ikke la være å vurdere samfunnets tilstand av sosial eksperimentering og kulturelle korrosjon.
I denne epoken, med et samfunn som tilsynelatende sulter etter psykiske lidelser og destruktiv konkurranse innenfor et offerhierarki, er vi vitne til en pågående degenerering av essensielle institusjoner og grunnleggende moral. Vi er vitne til dekonstruksjonen av selve Familien; en tid der fedre er sårt trengt, men aldri før har vært like fraværende.
Det er lite tall på situasjonen i Norge, vi henviser som regel til studier over dammen, men i USA går ett av fire amerikanske barn i dag uten en farsfigur i hjemmet sitt – enten det er biologisk far, stefar eller adoptivfar. Det er en utvetydig krise som er langt større enn det meste av kriser mange heller velger å distrahere seg av.
Vi må være på vakt for å hindre at uengasjerte og fraværende fedre blir en kulturell norm her i Norge.
Min far så på foreldreskap med en ganske liberal holdning hva gjelder ideologi og verdenssyn. Og mine foreldrene klarte å gi en utmerket barndom til min bror og jeg, til tross for at vi hadde lite ressurser, lite penger og at det var naturens innfall som dikterte hva vi kunne tjene fra år til år på vår beskjedne familiegård. Vi lekte og jobbet sammen, foreldrene våre underviste og broren min og jeg lærte, som en hel familieenhet.
De skjermet oss med suksess ikke bare fra deres utfordringer som voksne, men også fra deres personlige politiske og ideologiske tilbøyeligheter. Hva gjelder filosofi, følte min far at det var best sønnene hans bestemte selv hva de ville forfølge. Han svarte alltid på alle spørsmål vi hadde så objektivt som han kunne, og gjorde en god jobb med å opprettholde nøytralitet. Og han visste hvordan gi gode utgangspunkt for å vekke interesse.
Hjemmebiblioteket vårt vokste alltid, og spenner over et bredt spekter av innhold og tanker, og sto alltid til vår disposisjon. Å tilbringe hele dager hos bokhandlere på jakt etter de neste utvidelsene til biblioteket var et yndet og hyppig familietidsfordriv som la til rette for verdifull bonding og gode samtaler.
I en god stund under mine yngre år som voksen, mente jeg at en slik foreldretilnærming tillot min bror og jeg å navigere vår utvikling helt på egenhånd; det tillot oss å forme oss selvstendig. Jeg lurte på om jeg selv ville være i stand til å etterligne en slik laissez-faire tilnærming til farskap, og grublet intenst på tanken da min kone var gravid med vårt første barn.
Min far døde da han var 36 år gammel. På det tidspunktet var jeg 14, og trodde i lang tid etterpå at han og jeg derfor sannsynligvis ville bli svært forskjellige, og kanskje til og med utfordre hverandre ideologisk hvis han fortsatt var i live. Men nå når jeg nærmer meg den samme alderen han var på ved hans utidige bortgang, nå med mine tre egne barn, har jeg først nylig begynt å lære at han og jeg ville ha hatt mye mer til felles enn jeg fikk meg selv til å tro.
Jeg har innsett de siste årene at disse følelsene av uavhengighet og autonomi i ungdomstiden var en konstruert sinnstilstand; min bror og jeg var ledet til å føle det slik. Vi følte oss frie til å forfølge hvilken som helst kunnskap og utfordringer vi ønsket, men det var faktisk innenfor et kontrollert miljø. Med andre ord, vi følte en følelse av selvstendighet som barn, men var fortsatt beskyttet, og under min fars vinge.
Siden hans død, i all min tid brukt på å finne ut hvordan min far balanserte observasjon og intervensjon, har landskapet for oppdragelse av barn endret seg dramatisk. Den formelen må nå beregnes med variabler som ikke var forutsett i tidligere generasjoner.
Les også: Millenniums-generasjonen lever i sex-løse ekteskap (+)
Parasitter og predatorer med varierte motiver og agendaer har lettere tilgang til barn enn de hadde på den tiden og noen gang tidligere. Fremskritt innen teknologi gir utallige fordeler for samfunnet vårt, men det har en kostnad. En kostnad som inkluderer gjennomgripende portaler hvor barn kan målrettes og indoktrineres.
Barn i farløse hjem har større risiko for å bli offer for disse skadelige og manipulerende aktørene. Men å konfrontere trusler utenfor hjemmet er bare én kampfront; vi må også vurdere den større risikoen i selve hjemmet når fedre ikke er der.
Barn som vokser opp i hjem uten far har betydelig større sannsynlighet for å leve i fattigdom, oppleve mishandling og misbruke narkotika.
Barn uten en far i hjemmet har høyere sannsynlighet for å engasjere seg i kriminell aktivitet og står overfor mye høyere forekomst av fengsling. Farløse hjem gir lavere akademiske resultater og betydelig høyere frafallsrater.
Barn i slike hjem har langt større sannsynlighet for å stikke av og bli hjemløse.
Barn uten en far i hjemmet har betydelig større sannsynlighet for å lide av både fysiske og psykiske helseproblemer. Problemer som spenner fra betydelig høyere spedbarnsdødelighet og ungdomsfedme til depresjon og atferdsforstyrrelser; komplikasjoner som fører til selvmord langt oftere enn målt opp mot de med far til stede.
Døtre som mangler en far i hjemmet har høyere sannsynlighet for å engasjere seg i høyrisiko seksuell atferd i ung alder, noe som resulterer i høyere sykdomsfrekvens og tenåringsgraviditet.
Sønner som mangler en far i hjemmet, har større sannsynlighet for å selv bli fraværende fedre.
Barn har faktisk langt større sjanser for å bedre forberede seg på livet når de har en far som sikrer barndomsmiljøet.
Denne krisen er en trussel mot sivilisasjonen og bør være en kampsak i frontlinjen.
Vår kultur trenger en kursendring. En som inkluderer en fornyet følelse av fellesskap og lokal tilknytning. En som gjenoppbygger kjernefamilien med begge foreldrene involvert i aktivt å innprente sterke verdier og kritisk tenkning hos sine respektive barn; foreldre som holder parasitters påvirkninger i sjakk. En som forstår viktigheten og nødvendigheten av fedre i familien.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 eller bank 1506.80.92768