Lite søvn kan gi hjerneskade.

På nettsidene til NHI står det at noen voksne klarer seg med færre enn seks timers nattesøvn, mens andre må ha ni timer eller mer for å fungere.

Mennesker som har behov for lite søvn, kaller professor i medisin Bjørn Bjorvatn for kortsovere, mens de som trenger mer enn ni timer, er langsovere.

Men hvor mye sover egentlig folk? Gjennomsnittet er på 7-7,5 timer ifølge Bjorvatn.

Men noen av oss sover langt mindre. Forfatteren av denne artikkelen har ofte ligget under fem timer i døgnet. Hva kan jeg i så fall risikere?

Tidligere trodde man at man kunne ta igjen søvn, men det stemmer trolig ikke, skirver forskning.no. Og det er ikke bare at man får kort lunte og har dårlig hukommelse og konsentrasjon.

Studier har også vist midlertidig kognitiv svekkelse, ved at man scorer elendig på tester av korttids-hukommelsen, den såkalte arbeidshukommelsen.

En ny samlestudie publisert i Trends in Neurosciences gir grunn til bekymring for oss som sover lite. Det kan gi langvarig hjerneskade, skriver New York Times.

Forskning på dyr viser at man verken ta igjen tapt søvn eller spare opp søvn ved å sove mye. Søvnmangel kan også gi økt risiko for nevro-degenererende sykdommer som Alzheimers sykdom og Parkinson.

I musehjerner fører søvnunderskudd til celledød etter bare noen få døgn. Det fører også til betennelser i frontallappen. Det er her vi bearbeider informasjon, planlegger og tar avgjørelse, har språkfunksjoner, minner, fornuft og bevissthet.

– Hjernen må sone en «straff» etter å ha vært våken, selv under normale omstendigheter, kommenterer hjerneforsker Fabian Fernandez ved University of Arizona til New York Times.

Med det sikter han til at systemet overbelastes når du er våken for lenge.

– Hvis du krever av hjernecellene at de skal være aktive 30 prosent lenger hver dag, dør de, sier han.

Millenniums-generasjonen lever i sex-løse ekteskap (+)