Skilsmisse og «krig» mellom ektefeller: Falske anklager og foreldrefiendtliggjøring

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 14. januar 2025 | 20:49

Hvert år håndterer rettsvesenet omlag 2500 barnefordelingssaker. Bak disse ligger det varierte og komplekse historier og skjebner.

I denne podkasten til Ness diskuterer advokat Øivind Østberg og fastlege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen Eivind Meland ulike aspekter ved saker der det skjer såkalt foreldrefiendtliggjøring eller fremmedgjøring.

Foreldrefiendtliggjøring, sier Meland, innebærer ofte at den ene forelderen i en konflikt som har endt med samlivsbrudd snakker nedsettende om den andre i barnets nærvær, en praksis som ofte starter før samlivsbrudd.

Dette kan føre til at barnet utvikler respektløs atferd overfor den utsatte forelderen. En annen metode er å fremstille seg selv som et offer, slik at barnet føler sympati og frykt for den favoriserte forelderen.

Kontroll og skremmende påstander brukes for å holde barnet følelsesmessig bundet til den ene forelderen, ofte med skyld, skam og frykt som resultat.

I grove tilfeller kan den ene parten lyve opp historier om den andre. Dette kan være påstander om fysisk og psykisk vold over tid, eller seksuelle overgrep.

Ness fremmer påstanden at en vennekrets gjerne vil tenke at ingen røyk uten ild dersom en mann av sin kone eller partner blir beskyldt for noe slikt.

Men Østberg og Meland er enige om at det forekommer, og at kvinner især bruker dette overfor menn i skilsmisse og barnefordelingsaker.

Menn kommer da i en situasjon hvor de må «bevise sin uskyld», noe som er motsatt av den bevisbyrden som normalt ligger til grunn i saker.

Barn som opplever foreldrefiendtliggjøring mister ofte sin egen frihet til å uttrykke egne behov og følelser. De manipuleres gjennom løgner, emosjonelle bindinger og lojalitetskonflikter. Dersom dette ikke tas på alvor i barnefordelings- og barnevernssaker, videreføres volden.

Ofte vil betydelig skade være skjedd før far eventuelt får gjennomslag i rettsvesenet og samværsrett. Ved å tilkjennes foreldrerett kan den ene parten oppnå store økonomiske gevinster.

De to er enige om at foreldrefiendtliggjøring må anerkjennes i lovverket, og effektive hjelpetiltak må etableres raskt. Fokus i slike saker må være på barnets beste, ikke foreldrekonflikten, da slike konflikter ofte er asymmetriske og en forlengelse av tidligere vold.

Fiendtliggjorte barn har ofte ikke frihet til å formidle sannheten på grunn av lojalitetskonflikter og frykt.

Den samme manipulasjonen som rammer barnet, kan også påvirke myndigheter og hjelpeinstanser, noe som fører til skjev fremstilling av sannheten.

Bekreftelsesbias hos fagfolk kan forsterke problemet, særlig når barnevernet ukritisk aksepterer løgner eller forutinntatte meninger. Diagnoser og tiltak blir da brukt på en uprofesjonell måte, noe som forsterker barnets situasjon.

For å håndtere slike saker mener Østberg og Meland at der kreves samarbeid mellom fagfolk og rettssystemet, samt bedre forståelse av foreldrefiendtliggjøring i både barnevern og lovgivning.

Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple PodcastsSpotify og X.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

mest lest