Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
I boka ”Animal farm” av George Orwell skildres dagliglivet blant dyra på Manor farm. Et stykke ut i handlinga jages gårdbrukeren på dør, og dyra tar selv kontrollen over gården. Det proklameres at ”alle dyr er like”. Under grisenes ledelse driftes gården videre. Snart er idealet om likhet glemt. Grisenes reviderte læresetning lyder nå: ”Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre”.
Selv om bakteppet i boka til Orwell er et ganske annet, kan likevel tendensen blant dyra tjene som et bilde på sentrale stortingspolitikeres gjøren og laden den seinere tida. Noen synes å være likere enn andre.
Sykelønnsordninga er for dyr, sier Venstre. Partiet foreslår å redusere tida med hundre prosent lønn fra dagens tolv måneder til seks måneder. Etter seks måneder skal den som er hundre prosent sykemeldt over på åtti prosent lønn.
I realiteten peker Venstre på dem som sitter nederst ved bordet. Alvorlig trafikkskadde, slagrammede, kreftpasienter og andre med alvorlige diagnoser rammes hardt av Venstres forslag. Partiet synes å mene at man blir friskere av å bli fattig.
De folkevalgte på Stortinget har en gullkantet sykelønnsordning. Som stortingspolitiker er man sikret hundre prosent lønn i hele fireårsperioden. Intet mindre.
Senterpartiets programkomité foreslo i fjor sommer at forsvarsansatte må bo der de tjenestegjør. Dette av hensyn til beredskapen. – Vi kan ikke ha et forsvar som er operativt fra ni til fire mandag til torsdag, uttalte programkomiteens leder til NRK.
Forslaget fra Senterpartiet ble raskt skutt ned. Ordførere i forsvarskommuner, tillitsvalgte i Forsvaret og andre politikere kom raskt på banen. De betegnet forslaget som lite gjennomtenkt og direkte kontraproduktivt.
I ei tid der Forsvaret på mange måter er i knestående velger altså Senterpartiet å legge stein til byrden. Man kan lure på om man i det hele tatt har hatt føling med de utfordringene Forsvaret står i.
Etter år med høsting av fredsgevinster og magre forsvarsbudsjetter skal det igjen investeres i Forsvaret. Gjennom forsvarsforliket på Stortinget skal det satses massivt på både materiell og personell. Personellsituasjonen i Forsvaret har vært anstrengt lenge, og politikerne har ikke villet ta de store grepene. Den såkalte pensjonssaken som i disse dager skal avgjøres av Høyesterett, har politikerne ikke villet ta i med ildtang.
«Vi ber regjeringen legge til rette for at partene kan finne konkrete løsninger som gjør at en større andel av inntektene til personell blir pensjonsgivende,» sa leder av utenriks- og forsvarskomiteen Ine Eriksen Søreide til Forsvarets forum i fjor sommer. Som tidligere forsvarsminister vet Eriksen Søreide at denne betente saken kunne vært løst for lenge siden. I 2020 lanserte daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen et forslag til løsning. Forsvarsdepartementet vendte tommelen ned, og valgte i stedet å møte arbeidstakerorganisasjonene i retten.
Fram til 2012 fikk man som folkevalgt stortingspolitiker full alderspensjon etter tolv år. Regjeringsmedlemmer fikk full pensjon etter seks år. I 2012 ble pensjonsordningen på Stortinget endret. Som pensjonert stortingspolitiker har man fremdeles til salt i maten.
Ved Stortingsvalget i høst stiller Høyre-leder Erna Solberg til valg for sin tiende periode. Solberg ble valgt inn på Stortinget for første gang i 1989. Det var året da avgiftspliktig diesel kostet 2,44 kroner pr. liter, og Erich Honecker var statsoverhode i Øst-Tyskland.
Hvilke forutsetninger har man da for å uttale seg skråsikkert om Ola og Karis gjøren og laden? Hvor tett på er man velgerne og deres utfordringer når man i mer enn en mannsalder har tjent til livets opphold i rikspolitikken? Er Stortinget for enkelte blitt ”et sted å være”?