Etter en seks ukers gjennomgang kunngjorde utenriksminister Marco Rubio mandag at hele 83 % av programmene til USAs utviklingsbyrå (USAID) blir kansellert.

Han forklarer at de 5 200 kontraktene som nå er avsluttet, «brukte titalls milliarder dollar på måter som ikke tjente, (og i noen tilfeller til og med skadet), USAs kjerneinteresser.»

Samtidig som USA velger å kutte offentlige utgifter for å effektivisere offentlig forvaltning og prioritere egne nasjonale interesser, er Norges utgifter svimlende høye og stadig voksende. De er faktisk et mangedoblet antall høyere enn USA dersom vi måler opp mot antall sysselsatte eller BNI.

Det er på tide å prioritere og kutte her hjemme også, sier Sløseriombudsmannen Are Søberg til iNyheter når vi avslører tallene bak uttrykket om «Norge som en humanitær stormakt».

Vil betydelig redusere statens økonomiske omfang

President Donald Trump har tidligere utstedt en ordre om å fryse utenlandsk bistand som en del av administrasjonens innsats for å redusere føderale utgifter og programmer. USAID, etablert i 1961, har vært verdens største leverandør av humanitær bistand i totale summer, men har også møtt kritikk for ineffektiv og tidvis skadelig ressursbruk.

83 % og hele 5 200 kontrakter blir nå avsluttet. De gjenværende 17 % av programmene, omtrent 1 000 i antall, vil bli administrert mer effektivt under Utenriksdepartementet, forklarer utenriksministeren. Videre uttrykker Rubio takknemlighet overfor spesielt Department of Government Efficiency (DOGE) for deres innsats i å finne kuttpotensiale.

Elon Musk, leder av DOGE, har støttet beslutningen om å kutte i USAIDs programmer. Han beskrev tiltakene som «tøffe, men nødvendige».

USAIDs budsjett for 2024 var på rundt 441 milliarder kroner (42 milliarder dollar). Ifølge rapporter fra New York Post har Trump-administrasjonen planlagt å redusere offentlige utgifter tilsvarende 613 milliarder kroner (58,4 milliarder dollar) gjennom å kutte 5 800 av 6 200 USAID-kontrakter og 4 100 av 9 100 tilskudd fra Utenriksdepartementet, noe som overstiger det årlige budsjettet og innebærer omfattende omstrukturering av bistandsmidlene. Dette tyder på at de også inkluderer fremtidige forpliktelser og planlagte bevilgninger.

Les også: Fire minutter med sløsing: – Latterlige mengder penger

Sløsing med skattepenger

Flere USAID-finansierte prosjekter har blitt dypt kritisert for ikke bare det å være fullstendig bortkastet ressursbruk, men flere av dem har også vist seg å være direkte skadelige.

Utgiftspostene omhandler alt fra sløsing av skattepenger til finansiering av regimeskifte, korrupsjon og ideologisk propaganda. Her er noen svært få av de totalt mange absurde tilfellene av sløseprosjekter:

• Finansiering av LHBT-arbeid: USAID har støttet en rekke prosjekter som fremmer LHBT-arbeid i flere land.
• Opplæring av utenlandske journalister: Prosjekt for å lære srilankiske journalister å unngå binært kjønnsdelt språk.
• Sex-forskning: Finansiering av studier om menn som har sex med menn i Sør-Afrika.
• Prosjektet «ZunZuneo» på Cuba: Et hemmelig finansiert mobilbasert prosjekt rettet mot å samle cubanere i en skjult opposisjon for å svekke Castro-regimet.
• Støtte til Contras-opprørerne i Nicaragua: USAID bidro til å finansiere opprørere som forsøkte å undergrave det venstreorienterte Sandinist-regimet.
• Anklager om støtte til opposisjonsgrupper i Bolivia: Dette førte til at president Evo Morales utviste USAID fra landet i 2013.
• Finansiering av radikale organisasjoner: En studie utført av Middle East Forum fant at USAID brukte betydelige summer på å støtte radikale organisasjoner rundt om i verden, inkludert grupper tilknyttet utenlandske terrororganisasjoner.

Les også: Massive kutt i skattemyndighetene: Halvparten kan miste jobben

Norge bruker 640 % mer på bistand

Bistandsbudsjettene til Norge og USA viser en stor forskjell i hvor mye ressurser som bindes opp i statlig bistand. Norge ligger langt, langt over hva USA gjør målt opp mot størrelsen på landene. Og forskjellene blir desto større nå som USA reduserer sine bistandsutgifter med 83 % samtidig som Norges utgiftspost utvides ytterligere som følge av økning i Ukraina-støtte, som ikke inkluderes i dette regnestykket.

Norges totale bistandsbudsjett er på 58 milliarder kroner, som utgjør 2,87 % av totale offentlige utgifter, mens USAID hadde et budsjett på 42 milliarder dollar i 2024, omtrent 441 milliarder kroner og tilsvarende 0,63 % av USAs totale offentlige utgifter.

Forskjeller i verdiskapning til tross, er Norges tall betydelig høyere. Norge bruker 1,01 % av BNI på bistand i 2025, mens USA brukte 0,24 % av BNI i 2023 (et år der deres bistandsbudsjett var høyere, på 62,3 milliarder USD. Det er imidlertid viktig å merke seg at disse tallene er fra ulike år. USAs BNI-tall for 2024 er ikke publisert).

Når man fordeler dette på antall sysselsatte blir forskjellen enda tydeligere: Norge, med 2,914 millioner sysselsatte, har en bistandsutgift på 19 900 kroner per sysselsatt, mens USA, med 163,895 millioner sysselsatte, bruker bare 2 690 kroner per sysselsatt.

Dette betyr at Norge bruker 640 % mer på bistand per sysselsatt enn USA.

Norge binder dermed en betydelig andel av sin verdiskaping (altså folkets skattepenger) i offentlig bistand. USA prioriterer på sin side heller ressurser på innenlandske behov og økonomisk vekst.

– «Nå er det alvor» sier politikerne nå! Hvis de mener alvor bør de vise at de kan prioritere, og da er det naturlig å ta fra bistandsbudsjettet, sier Are Søberg til iNyheter.

– Forskningen viser at bistanden bidrar til tilnærmet lik null økonomisk vekst, Riksrevisoren melder om enorme svakheter i byråkratiet, og avgåtte bistandstopper står fram og forteller at bistanden egentlig ikke fungerer, forklarer Sløseriombudsmannen videre.

Les også: Skattepenger til Wikipedia-kurs: 390.000 for «kjønnsbalanse i redigering»

Også Norge sløser med bidtandspenger

Det er avdekket en rekke tilfeller kontroversiell bruk av norske bistandsmidler. Her er bare er lite knippe av noen av de mer absurde sløse-eksemplene:

• Finansiering av luksusfly til Zambias president: Til tross for å ha mottatt betydelig norsk bistand, kjøpte Zambias president Edgar Lungu et luksuriøst jetfly.
• Sponsoravtale mellom Rwanda og Arsenal FC: Rwanda, en betydelig mottaker av norsk bistand, inngikk en kostbar sponsoravtale med den engelske fotballklubben Arsenal.
• Korrupsjon i Pakistan: Norske bistandsmidler ble brukt til å smøre korrupte pakistanske politikere og landeiere for å sikre norske kontrakter om utbygging av landets vannkraft.
• Støtte til diktatorstyrte menigheter: Det er rapportert at 38 eritreiske menigheter i Norge, styrt av Eritreas diktatoriske regime, mottar årlig statlig støtte basert på medlemsmasse.
• Fryseanlegg ved Turkanasjøen i Kenya: Det ble bygget et fryseanlegg for fisk ved Turkanasjøen, til tross for at innsjøen nesten ikke har fisk.
• Omskolering av somaliske pirater til hudpleiere: Det ble igangsatt et prosjekt for å omskolere somaliske pirater til hudpleiere, noe som ble ansett som urealistisk.
• Overføringer til skatteparadiser: Forskning har vist at en betydelig andel av bistandsmidler ender opp på private bankkontoer i skatteparadiser.
• Manglende kontroll med regnskogbevaring: Riksrevisjonen kritiserte norske myndigheter for dårlig kontroll med 23,4 milliarder kroner som ble gitt for å bevare regnskog i blant annet Brasil, med usikre resultater og manglende fremdrift.

Les også: Skal subsidiere 50 medier i Ukraina: Mottar skattepenger fra norsk pressestøtte

Effektivisering av offentlig forvaltning

USAs USAID-reform med kutt i 83 % av budsjettets utgifter, markerer en betydelig endring i USAs tilnærming til utenlandsk bistand, med fokus på å sikre at midlene direkte støtter nasjonale interesser og administreres mer effektivt.

Kutt i unødvendige offentlige utgifter hylles av tilhengere for å redusere statens inngrep og kontroll i økonomien og følgelig gir skattebetalere større råderett over egne penger.

Det å redusere offentlig sløsing åpner for potensielle skattekutt som kan fremme privat investering og økonomisk vekst eller eventuelt å nedbetale statlig gjeld og inflasjon, som kommer befolkningen til gode. Samtidig begrenser det byråkrati og effektivitetstap per krone brukt i tillegg til at mindre politisk styrt ressursbruk åpner for mer ansvarlighet i offentlig forvaltning.

Kritikere advarer imidlertid om at kutt i bistandsbudsjettet kan redusere USAs globale innflytelse og påvirkningskraft på andre nasjoners politikk gjennom finansiering av NGOer, samt svekke bistand til sårbare områder og grupper.