Fra høsten får lærere og andre ansatte i skolen utvidet adgang til å gripe inn fysisk mot elever som forstyrrer undervisningen eller kommer med alvorlige verbale angrep. Det ble klart etter at Stortinget tirsdag vedtok regjeringens forslag om endringer i opplæringsloven.
– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding onsdag.
Endringene innebærer at ansatte nå kan gripe inn fysisk for å hindre at elever vesentlig forstyrrer opplæringen eller krenker medelever psykisk. Eksempler kan være truende atferd, skjellsord, trakassering eller filming av medelever.
– Verbal mobbing og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold. Vi må beskytte elever og ansatte også mot dette, sier Nordtun.
Reell myndighet i klasserommet
Regjeringen innførte i fjor regler som tillot fysisk inngripen for å avverge skade på personer eller eiendom. Nå utvides disse til også å omfatte situasjoner som går utover læringsmiljøet og den psykiske tryggheten.
– Vi kan ikke bare si at læreren skal være sjef i festtaler. Nå sikrer vi faktisk deres rettigheter i lovverket, sier kunnskapsministeren.
Eksempler på tiltak kan være å føre en elev ut av klasserommet eller å ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev på uakseptabel måte. Slike tiltak har tidligere ikke vært hjemlet i opplæringsloven.
Fysisk inngripen som siste utvei
Nordtun understreker at fysisk inngripen fortsatt skal være siste utvei.
– Ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Derfor er det veldig viktig at skolene jobber forebyggende for å hindre at slike hendelser oppstår, sier hun.
