Riksantikvaren deler i år ut 6,6 millioner kroner til sikring, skjøtsel og formidling av arkeologiske kulturminner over hele landet. Det kommer fram i en pressemelding onsdag.

Til sammen søkte 111 prosjekter om midler for 2026, fordelt på 85 kommuner og mer enn 1100 kulturminner. Søknadene kom fra blant annet Sametinget, fylkeskommuner og museer, som til sammen ba om nær 13 millioner kroner i støtte.

– Vi har tatt vare på sporene etter fortidens mennesker i Norge i tusenvis av år. Med disse tilskuddene sikrer vi at også fremtidens mennesker kan se, lære og oppleve hvordan mennesker fra steinalder og frem til vikingtid og middelalder uttrykte seg gjennom bergkunst, gravhauger og boplasser, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Utsatt for forvitring og skader

Riksantikvar Hanna Geiran peker på at særlig bergkunst er utsatt for forvitring og skader, til tross for at den er hugget i stein.

– Bergkunsten er skjør. Den kan både forvitre gjennom klimapåvirkning og skader, og vi prioriterer derfor både skjøtsel og sikring for utvalgte felt på landsbasis, sier Geiran.

Hun understreker at midlene også skal bidra til økt kompetanse, digital dokumentasjon og mer skånsom formidling av kulturminnene. Flere av prosjektene involverer samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører.

Vedlikehold og tilrettelegging

Blant tiltakene som får støtte er skjøtsel av utsatt bergkunst i jordbruksområder, inkludert tiltak for å hindre pløyeskader, samt restaurering av kulturmiljøer i kyst- og landskapsområder.

Andre prosjekter omfatter vedlikehold av gravhauger, seilingsmerker og tilrettelegging av arkeologiske anlegg som langskipsnaust i Kinsarvik, der målet er å kombinere vern av kulturminner med økt lokal aktivitet og kunnskap.