Direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, sier til iNyheter at verden står overfor en energirevolusjon, drevet av behovet for stabil, bærekraftig kraftproduksjon som kan møte klimautfordringene uten å ødelegge naturen.
Han peker i en kommende podkast med NESS på at land som USA, Canada, Sverige, Frankrike, Japan, Kina og India satser stort på kjernekraft.
Verdensbanken har nylig annonsert støtte til kjernekraftprosjekter, og på COP28 forpliktet 26 land, inkludert USA, seg til å tredoble den globale kjernekraftkapasiteten. I USA alene har presidentordrer signert av Donald Trump satt mål om å firedoble kjernekraftproduksjonen innen 2050, med Westinghouse som en nøkkelaktør i å bygge store og små reaktorer.
Samtidig ser man en bølge av interesse for små modulære reaktorer (SMR). Disse kompakte kraftverkene, som kan fraktes i containere og levere stabil kraft i flere tiår uten drivstoffpåfyll, er spesielt attraktive for avsidesliggende områder og dataintensive industrier. Tech-giganter som Microsoft, Amazon, Google og Meta satser på SMR for å drive sine datacentre, som krever pålitelig kraft 24/7.
– Datacentre kan ikke basere seg på væravhengig energi. Kjernekraft er løsningen, understreker Hesthammer.
Svalbard: Et pilotprosjekt for fremtiden
Nærmere hjemme peker Hesthammer på Svalbard som et perfekt eksempel på kjernekraftens potensial. Longyearbyen, med sine 3000 innbyggere, er i dag avhengig av diesel for strømproduksjon etter at kullkraftverket ble stengt.
Utredninger har foreslått en kompleks miks av solkraft, vindkraft, sjøvarmepumper, batterier og termisk lagring for å nå nullutslippsmålet, men Hesthammer mener dette er unødvendig komplisert og kostbart.
– Hvorfor bygge et system som krever enorme naturinngrep og fortsatt er avhengig av diesel som backup? spør han.
Norsk Kjernekraft, i samarbeid med svenske Blykalla, har nå lansert planer om å bygge en liten modulær reaktor på Svalbard. Med en kapasitet på 55 megawatt – langt mer enn Longyearbyens behov på 8–10 megawatt – kan en slik reaktor levere stabil, utslippsfri kraft i 25 år uten vedlikehold.
– Dette er et nytt kapittel i Norges historie, sier Hesthammer, som også trekker paralleller til USA, hvor selskapet Oklo utvikler lignende teknologi for arktiske strøk og forsvar.
Norge på gli: Fra skepsis til aksept
I den kommende podkasten hos NESS diskuteres også hvordan holdningene til kjernekraft endrer seg i Norge. Miljøpartiet De Grønne (MDG) har allerede programfestet støtte til kjernekraft, og leder Arild Hermstad har i en NRK-debatt utfordret SV til å revurdere sin motstand.
«SV henger igjen i en gammel frykt for å blande kjernekraft og atomvåpen,» sier Ness, som roser MDG for sin kunnskapsbaserte tilnærming. Rødt har også signalisert positivitet, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker videre utredninger. Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er allerede tydelige tilhengere.
Hesthammer mener Norge står ved et veiskille.
– Kjernekrafttoget har forlatt perrongen, enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er om vi skal henge med eller bli stående igjen.
Han peker på at kjernekraft ikke bare er klimavennlig, men også arealeffektivt, med minimalt materialforbruk sammenlignet med vind- og solkraft. Dette appellerer spesielt til naturvernere som Ness, som ser for seg en fremtid der kjernekraft kan erstatte vannkraft og frigjøre natur fra inngrep.
Farge-TV-analogien: En uunngåelig fremtid
Ness avslutter samtalen med en metafor: «Kjernekraft er som farge-TV. Vi kan bestemme hvor fort det kommer, men vi kan ikke si nei til det.»
Denne optimismen gjenspeiler en økende erkjennelse av at kjernekraft er en uunnværlig del av det grønne skiftet, mener han. Mens fornybare kilder som vind og sol har sine styrker, medfører de høye systemkostnader og naturinngrep som mange nå stiller spørsmål ved. Kjernekraft, derimot, tilbyr stabil, rimelig strøm over flere tiår – en løsning som kan transformere alt fra små samfunn som Svalbard til globale teknologigiganter.
Podkast-episoden slipper snart.