Mener kritikken mot barnehijab skyldes manglende kunnskap.

Den 9. september ble det publisert et anonymt innlegg i BT av en norsk kvinne med en datter på 12 år. I løpet av sommeren hadde datterens muslimske venninne begynt med hijab.

Den norske datteren er nysgjerrig og skremt for hva det betyr. Men hun forteller sin mor hva venninnen som har begynt med hijab har fortalt. Moren gjenforteller følgende:

Det viser seg at venninnen hater hijaben. Den unge jenten mener hijaben får henne til å se ut som en gammel kone, det er varmt, og hun må hele tiden passe på at den ikke sklir rundt på hodet og at håret vises.

Hun er født i Norge og ser ikke poenget med hijab. I familien overholder foreldrene fasten, og de feirer id. Venninnen tror ikke på gud. Foreldrene ber ikke mange ganger for dagen. De spiser ikke svinekjøtt. Det er alt. Det høres ut som denne venninnen er muslim på samme måte som jeg er kristen. Julen feires med gaver og juletre, men utover det er det ingenting. Påsken er skiferie.

Venninnen gleder seg til hun blir 18 år og kan flytte hjemmefra. Da skal hun slutte med hijab. Hun har alt bestemt seg for at når hun blir voksen, så skal hennes barn ikke bruke hijab.

Det fremkommer altså at bruken av hijab i dette tilfellet ikke er frivillig, det er pålagt av foreldrene. Den norske jenta får greie på at det dreier seg om ærbarhet. Gutter kan bli seksuelt opphisset av å se hår. Hun spør sin mor om hun selv er ærbar. Moren oppsummerer derfor den norske holdningen.

Min datter spør om hun er ærbar. Jeg blir overrasket. Og gjør det klart at den slags begreper har hennes mor, bestemor og oldemor lagt på skraphaugen for lenge siden. Vi kvinner har slåss for å bli jevnbyrdige med menn i mange år. Vi har lik arverett, stemmerett, rett til utdanning og kan styre egen økonomi. Og vi kan gå hvor vi vil og gjøre hva vi vil.

Vi anser ikke jenter for å ha større behov for å beskytte sin ære, sin seksualitet, enn det vi anser at våre sønner, brødre, fedre og ektemenn har behov for. Dette styrer hver og en selv. Jente som gutt.

Moren velger altså å bekrefte de norske verdiene på områder, slik de har utviklet seg den senere tid. Det ligger derfor i kortene at hun kommer med en kritikk av den muslimske venninnens foreldre. De påfører sin datter tvang, mener hun.

I kommentarfeltet under artikkelen i BT var det mange som var enige.

– Det utøves stor sosial kontroll av hele miljøet og derfor må foreldrene ta på henne hijab selv om de er moderate selv. Dette snakkes det ikke mye om for da kan vi marginalisere en gruppe, i mellomtiden lider enkeltmennesker men det er ikke så viktig. Selv om hun flytter hjemmefra vil kontrollen utøves og den flytter seg fra by til by, bilder sirkulerer blant taxisjåfører etc. som er på utkikk. Bare spør de som jobber med slike problemstillinger, skriver en.

– Et særs viktig innlegg som beskriver de meget store problemene med hijab på en ærlig måte, spesielt for jentene som utsettes for denne tvangen, men også for familien og omgivelsene. Venstresiden i politikken har i årtider stått på barrikadene for kvinners rettigheter, men i disse spørsmål har de vært tause og heller beskyttet deres rett til å gå med Hijab uten tanke for hvilke tvang det påfører individet. De som er voksne og går med dette plagget «frivillig» bør tenke seg om for hvilke signaleffekt det har og hvordan det understøtter tvangen overfor jentene. Og de som har påpekt dette har fra venstresiden fått kastet etter seg beskyldninger om rasisme. Verden vil bedras! skriver en annen.

– Lette på tråden

Onsdag kommer det et tilsvar i BT til det anonyme innlegget. Og denne gang står forfatteren frem. Det er Ingrid A. Buanes, med tittel «norsklærer for voksne innvandrere».

Buanes mener den norske moren må sette seg mer inn i hva hijaben betyr. En av grunnene til at bruken av hijab øker er angivelig selve motstanden mot hijab fra «folk som ikke vet noe om den». De bruker hijab som en protest mot nordmenns fordommer, skal vi tro Buanes.

– Det går mange rykter om hva hijabbruk egentlig symboliserer, men det er mange årsaker til at damer velger å bruke hijab. Det kan virke som om det er mer «in» enn noen gang å bruke hijab, og jeg vil tro litt av årsaken er den enorme motstanden fra folk som ikke vet noe om den, skriver hun.

Buanes peker på at grensesetting kanskje mangler i norsk oppdragelse og at dette reflekteres i historier om gutter som klyper jentene i rumpa uten at dette får konsekvenser eller at jentenes foreldre prøver å få en slutt på det. De muslimske foreldrene ønsker bare et trygt liv for sin datter og vil unngå at hun «skal ligge med 20 gutter før hun er 20».

Buanes gir noen stikk til den norske ungdomskulturen og skriver at også i 2022 kan folk oppleves som «lett på tråden». Men norske jenter har mye mer å gå på enn de muslimske, og jentas foreldre må også vurdere sitt nasjonale «ekteskapsmarked» i tillegg til det norske, og «der er reglene strengere», skriver hun og fortsetter henvendt til den norske moren:

– Foreldrene til «Amina» må dermed passe bedre på ryktet til datteren enn du må. De har tydeligvis valgt å gjøre det med hijab. Det minner om sykepleierne i Norge for 100 år siden. De skulle ikke gifte seg og måtte gå med sykepleierklær også på fritiden for å vise at de ikke var aktuelle kjærester. Nonneslør har den samme effekten.

Kommentarfeltet

BT har valgt å ha kommentarfelt under begge artiklene, noe flere påpeker som positivt. De fleste er kritiske til Buanes sitt forsvar av de muslimske foreldrene.

Det er foreldrene til den muslimske jenta som har et problem, hevder en kvinne:

– «Amina» ønsker ikke å gå med hijab, og hun er ikke noe mer eller mindre «ærbar» eller trygg med den som uten. Hun må også få velge en eventuell kjæreste og partner i fremtiden helt fritt, og helt uavhengig av hennes families og hans (eller hennes) tro og etniske bakgrunn. Venninnen til «Amina» og moren hennes virker å ha lyttet godt til henne, og det er hun og hennes mening og valg som virkelig gjelder, ikke foreldrenes. Om foreldrene hennes ikke ser henne som like verdifull og «ærbar» uten hijab, så har de et problem og det er de som må lære å lytte til sin datter og slutte å dømme folk etter om de lydig går med et stort plagg tullet stramt rundt hodet eller ikke.

– Istedenfor å «straffe» døtrene sine, ved å tvinge dem til å gå med hijab, burde de heller lære sønnene sine å ha respekt for det motsatte kjønn. Blir kvalm av at noen mener det er jentene sin skyld at de blir antastet, hvis de ikke går med hijab, skriver en annen.

Hvem skal be om unnskyldning for innvandringspolitikken som er ført?