Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Hva har forandret seg siden byrådet ga ut sin kvartalsrapport i april da Oslo kommunes økonomi tilsynelatende var bedre enn tidligere budsjettert?
Fredag 30 august kunne NRK kunngjøre at det borgerlige byrådet i Oslo i stedet for å levere valgflesk, nå visstnok må kutte flere milliarder på budsjettet. Grunnen de oppgir som «sjokk» er:
– Vanskelige økonomiske tider i samfunnet generelt med blant annet høy rente, høy inflasjon og økte sosialhjelpsutgifter.
– At regjeringen har fratatt Oslo skatteinntekter.
– At det forrige byrådet ifølge det nåværende har levd over evne.
Finansbyråd Hallstein Bjercke (V) og byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) har likevel et troverdighetsproblem. I Byrådets 1 kvartalsrapport for 2024 (andre kvartalsrapport er fortsatt ikke tilgjengelig selv etter 2 måneder) var alt bare fryd og gammen. Hva har da skjedd siden det borgerlige byrådet ga ut sin kvartalsrapport i april?
Har det blitt vanskeligere økonomiske tider siden mars i år? Oslo taper riktignok 452 millioner kroner med regjeringens nye fordelingsregime som ble kjent i mai, men økte bompenger burde mer enn nok kompensere for det. At det forrige sosialistiske byrådet brukte penger som fulle sjømenn, som Høyre og Venstre stort sett istemte, har ikke forandret seg siden mars i år. Hva er egentlig nytt?
Kvartalsrapporten signert av Byrådsleder Eirik Lae Solberg sier blant annet «Kvartalsrapporten viser at netto driftsresultat (driftsinntektene fratrukket driftsutgifter og netto finansutgifter) for Oslo kommune samlet (bykassen og kommunale foretak) ligger an til å bli 459 mill. bedre enn regulert budsjett» og «Som følge av god likviditet finansieres deler av investeringene gjennom midlertidig bruk av likviditeten fremfor opptak av lån.»
Med andre ord påstår de her at de har et overskudd på 459 millioner som skulle dekke de 452 millioner de mister, og de har god likviditet. Var dette bare løgn?
SV som utgjorde brorparten av byregjeringen før dagens «borgerlige» byråd, som absolutt har levd over evne, er likevel frekke som flatlusa. I mai i år gikk de ut i NTB og snakket om elendig økonomistyring da Oslos kredittvurdering sank med følgende begrunnelse «fortsatt høyt investeringsbehov i kommunale eiendommer og infrastrukturprosjekter vil bidra til vedvarende budsjettunderskudd og oppbygging av gjeld» Dette var altså problemer arvet av forrige byråd. Men Høyre er likevel langt fra uskyldige da de istemt det meste av politikken som koster som f.eks. sykkelveier til over 11.000 millioner kroner.
For Norgesdemokratene Oslo er ikke dette plutselige økonomiske uføret verken sjokk eller uventet da vi har advart om dette over flere år, og faktisk hadde dette som sentral valgkampsak i 2023. Gjelden til Oslo har steget fra 35 milliarder kr i 2014 til 77 milliarder i 2023 hvis man leser byrådets årsberetning fra 2023. Planlagt gjeld ved utgangen av dette året skal være hele 9 milliarder høyere enn ved utgangen av 2023.
Gjeld skal betjenes, og renter kan ikke være kunstig lave i uendelig tid. Renteutgifter fra 2,1 milliarder i 2023, til 2,7 milliarder i 2024 viser dette. Oslo hadde 89 milliarder kroner i driftsinntekter i 2023, som da betyr at 2,1 milliarder i renteutgifter utgjør 2,3% av totalen. Men styringsrenten har i snitt ligget på ca. 1% de siste 10 år mens den i 2023 steg opp til 3,5%.
Heldigvis er det mye sløseri i Oslo kommune man kan kutte for å spare penger, i stedet for velferdstjenester som byrådet nå ser for seg. Men det krever et nytt tankesett der man setter innbyggerne først, og erkjenner at man jobber for innbyggerne og ikke omvendt slik dagens politikere i de etablerte partier ser ut til å tro, fra Rødt til FrP.