Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) advarer mot en «urovekkende økning i sensur», også i vestlige demokratier. Han peker på hvordan myndigheter kan bruke økonomiske og juridiske virkemidler for å begrense hvilke bøker og meninger befolkningen får tilgang til.
I en kronikk hos NRK skriver statsministeren om sin deltakelse i Boktober, der han har valgt å lese William Goldings roman «Fluenes herre».
Støre forteller at han ble overrasket over å oppdage at boken flere ganger har vært forsøkt fjernet fra amerikanske skoler.
– Forbudte bøker er en selvmotsigelse, skriver statsministeren i NRK, og understrker at friheten til å lese det man ønsker, er en del av ytringsfriheten.
Han trekker frem nazistenes bokbål som et historisk eksempel på undertrykkelse, men understreker at sensur også kan foregå på langt mindre synlige måter.
– Det finnes et stort spenn av virkemidler som sensurerer eller fjerner bøker, ytringer, meninger og tanker i verden i dag. Som tar makten over ordet og dermed makten over hva folk skal få lese.
Støre påpeker at sensur ikke bare er et problem i autoritære regimer. Også demokratiske samfunn må være på vakt.
Han viser blant annet til hvordan myndigheter i USA kan bruke økonomiske virkemidler for å legge press på utdanningsinstitusjoner, og hvordan lovgivning kan begrense tilgangen til bestemte bøker.
Statsministeren trekker også frem en rapport fra svenske PEN om hvordan ytringsrommet kan snevres inn gjennom selvsensur.
Les også: Regjeringen la frem «strategi mot desinformasjon»
I Norge viser han til striden rundt boken «Gender Queer», som midlertidig ble fjernet fra et skolebibliotek i Arendal etter reaksjoner fra foreldre. Bakgrunnen var bokas eksplisitte seksuelle illustrasjoner og bekymringer for om innholdet var egnet for yngre elever. Skolesjefen understreket at det ikke handlet om å sensurere bokas budskap om kjønnsidentitet.
Støre erkjenner at det er legitimt å diskutere hvilke bøker som passer for barn i ulike aldre, men advarer mot at press og trusler skal avgjøre hvilke bøker bibliotekene tilbyr.
– Hvem skal bestemme hvilke tanker andre mennesker skal få møte? spør statsministeren i NRK.
Han oppfordrer til å forsvare ytringer også fra dem man er uenig med, og mener samfunnet må være oppmerksomt på utviklingstrekk som kan føre til at enkelte stemmer forsvinner fra offentligheten.
Les også: Advarer mot sensur – regjeringen vil innføre EU-lov som kan kneble ytringsfriheten
Norge har selv en historie med bokforbud. Både Christian Krohgs «Albertine» fra 1886 og Hans Jægers «Fra Kristiania-Bohêmen» fra 1885 ble beslaglagt av myndighetene. Også Jens Bjørneboes «Uten en tråd» ble forbudt i 1967. Alle tre verkene er i dag fritt tilgjengelige.
Det rettslige vernet mot sensur er imidlertid sterkt i dagens Norge. Grunnloven § 100 gir et tilnærmet absolutt vern mot forhåndssensur av bøker.