Oslo Børs avsluttet uken med en forsiktig oppgang, løftet av energiselskapene. Equinor steg 1,9 prosent fredag, mens Aker BP og Vår Energi også endte i pluss. Samtidig viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå at oljeinvesteringene for 2026 er nedjustert med ni milliarder kroner, og at industrien ligger an til et investeringsfall på rundt ti prosent. Utviklingen kan få betydning for norsk leverandørindustri og arbeidsplasser.
Hovedindeksen på Oslo Børs steg 0,25 prosent fredag og avsluttet handelen på 2.111,77 poeng.
Det ble omsatt aksjer og egenkapitalbevis for rundt 13 milliarder kroner.
Ifølge Finansavisen var Equinor blant selskapene som bidro mest til oppgangen.
Equinor steg 1,9 prosent til 407,60 kroner, selv om aksjen ble handlet uten rett til det annonserte utbyttet.
Aker BP økte 0,7 prosent til 328,80 kroner, mens Vår Energi steg 1,3 prosent til 50,50 kroner.
Oppgangen kom til tross for at oljeprisen har falt gjennom de siste to ukene.
Det viser at aksjekursene ikke nødvendigvis følger oljeprisen fra dag til dag. Selskapenes egne utsikter, utbytter og investorenes forventninger kan også få stor betydning.
Oljeinvesteringene nedjusteres med ni milliarder
Norske olje- og gasselskaper har redusert anslaget for investeringene i 2026.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det nye anslaget på 266 milliarder kroner.
Det er ni milliarder kroner lavere enn selskapene oppga i forrige undersøkelse.
Sammenlignet med tilsvarende anslag for 2025 peker tallene mot en nedgang på 3,4 prosent.
Nedgangen skyldes blant annet lavere forventede investeringer i leting, feltutbygging og eksisterende felt.
Samtidig øker investeringene knyttet til nedstengning og fjerning av eldre installasjoner.
For norsk leverandørindustri kan dette få stor betydning.
Når investeringene på sokkelen avtar, kan det påvirke ordreinngangen hos selskaper som leverer utstyr, ingeniørtjenester og offshorearbeid.
Industrien planlegger lavere investeringer
Også norsk industri har nedjustert sine investeringsplaner.
Nye tall fra SSB viser at bedriftene nå anslår investeringene i 2026 til 40,7 milliarder kroner.
Det er rundt ti prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2025.
Særlig innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri er det ventet lavere investeringer.
Her ligger anslaget på 10,1 milliarder kroner, 16 prosent lavere enn året før.
SSB peker på at flere store prosjekter ble avsluttet i fjor, samtidig som andre investeringer er utsatt eller ikke gjennomføres som tidligere planlagt.
De foreløpige anslagene for 2027 peker imidlertid mot moderat vekst.
Dermed er det foreløpig ikke grunnlag for å konkludere med at investeringsnedgangen vil fortsette over flere år.
Tankrederiene følger utviklingen i Hormuzstredet
Shippingmarkedet er fortsatt sterkt påvirket av sikkerhetssituasjonen i Midtøsten.
Iran har meldt om flere eksplosjoner som har rammet tankskip i Hormuzstredet.
Samtidig viser nye analyser at den globale oljeproduksjonen øker, noe som kan bidra til å dempe oljeprisene.
For norske tankrederier kan utviklingen slå ulikt ut.
Fortsatte angrep og omveier kan holde fraktratene høye, mens en normalisering av skipstrafikken kan føre til lavere transportkostnader.
Fredag steg Okeanis Eco Tankers på Oslo Børs etter økt oppmerksomhet rundt selskapets muligheter for høye utbytter.
Også Frontline steg 0,9 prosent til 445,50 kroner.
For norske investorer blir derfor både oljeprisen og utviklingen i fraktratene viktige å følge fremover.
Arbeidsmarkedet viser fortsatt etterspørsel
Til tross for svakere investeringsplaner viser arbeidsmarkedet fortsatt betydelig etterspørsel etter ansatte.
Ifølge SSB var det 89.500 ledige stillinger i tredje kvartal.
Det er 2.500 flere enn kvartalet før, tilsvarende en sesongjustert økning på 2,9 prosent.
SSB peker på at nedgangen i ledige stillinger siden toppen i 2022 kan ha stoppet opp.
Tallene må likevel tolkes med forsiktighet.
Statistikken viser antallet stillinger som er ledige på et gitt tidspunkt, ikke hvor mange nye arbeidsplasser som er opprettet gjennom kvartalet.
Utviklingen viser dermed at deler av næringslivet fortsatt trenger arbeidskraft, selv om investeringsviljen har blitt svakere.
Renten og prisveksten preger husholdningene
Norges Bank holder styringsrenten på 4,50 prosent etter beslutningen 5. november.
Sentralbanken har understreket at prisveksten fortsatt er for høy, og at renten trolig må holdes oppe en tid fremover.
I oktober steg konsumprisene 3,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
Den underliggende inflasjonen, målt ved KPI-JAE, falt samtidig til 2,7 prosent.
Det gir et sammensatt bilde.
Mens energiprisene trekker den samlede prisveksten opp, viser den underliggende inflasjonen tegn til å avta.
For norske boliglånskunder betyr dette at det fortsatt er usikkert når rentene kan begynne å falle.
Neste rentebeslutning kommer 17. desember.
Da vil Norges Bank også legge frem nye økonomiske prognoser som kan gi et klarere bilde av renteutsiktene gjennom 2027.
Norsk økonomi i dag er iNyheters oversikt over de viktigste nyhetene fra norsk næringsliv, finansmarkeder og økonomisk politikk. Lørdag 14. november 2026. Laget ved hjelp av KI
