Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
En trussel mot demokratiet
Donald Trump kom igjen i søkelyset da NRK-Urix onsdag skulle ta for seg de såkalte truslene mot demokratiet i samband med stormingen av statsinstitusjonene i Brasils hovedstad, Brasilia, den 8. januar. Og skal man trekke en konklusjon av onsdagens Urix, må det være at sammenlignet med Trump, er den avgåtte brasilianske presidenten, Jair Bolsonaro, heller en smågutt som demokratisk trussel. Trump er og blir den onde ånden i den vestlige, politisk korrekte mytologien, en slags gjenoppstanden Hitler i spissen for de onde, antidemokratiske kreftene som de politiske elitene i Vesten frykter kan ta fra dem makten og føre til demokratiets og dermed Verdens undergang.
Ifølge en av deltakerne i Urix sitt ”ekspertpanel”, Civita-rådgiver Eirik Løkke, er det ikke bare Trump som representerer en trussel, men hele det republikanske partiet. Og Løkke var nok en av dem i den politisk korrekte flokken som trakk et lettelsens og gledens sukk da det ble klart at den forventede republikanske bølgen ikke sveipet inn over mellomvalget til den amerikanske kongressen i høst.
Og Løkke ble bakket opp av en kommentarstemme fra Urix-redaksjonen som kunne fortelle at noen av dem som mener at Trump ble snytt for seieren i valget i 2020, kom inn i Kongressen i høst. Der har de allerede gjort karriere ved å opponere mot etablerte politikere. Nylig skapte de problemer med å få valgt en leder i Representantenes Hus i Kongressen. Men ikke et ord om hvorfor det ble slikt et ”spetakkel” for å få valgt Kevin McCarthy som speaker (leder) i ”Huset”.
Og uten å forklare hvorfor motstanden mot McCarthy var så stor i hans eget parti, greide selvsagt NRK-Urix også å plassere de ca. 20 republikanerne i opprørenes rekker, altså som demokratiske trusler. Men sett fra disse om lag 20 representantenes synsvinkel, er det Demokratene og andre etablerte politikere i Kongressen som representerer trusselen mot demokratiet.
Etablerte politikere, både fra Republikanerne og Demokratene, blir av den republikanske utbrytergruppen sett på som representanter for en politisk makt som mæler sin egen kake og som lar den jevne amerikanske borger gå for lut og kaldt vann i et samfunn som stadig mer er preget av at utviklingen går av hengslene. Den amerikanske industrien er i stor grad lagt ned i det såkalte fly-over-USA, dvs. det enorme innlandet mellom de store urbane sentrene på øst- og vest-kysten. Disse kystbyene er politisk og kulturelt preget av den ”liberale” og velhavende amerikanske middelklassen, en klasse som ikke bryr seg en døyt om en industriarbeiderklasse som er i ferd med å gå dukken i arbeidsledighet og narkotiske stoffer.
USA har sju millioner arbeidsledige menn som i mange tilfeller har gitt opp å få seg arbeid, og det dør anslagsvis 100. 000 mennesker i året av legeforeskrevne narkotiske stoffer som fentanyl, produsert i Mexico og Kina. Amerikanske storbyer er i ferd med å drukne i søppel og skit og menneskelig elendighet hos titusener av hjemløse mennesker som bor på fortauene i storbyer som Los Angeles, San Francisco og Seattle, og der den kommunalpolitiske ledelsen kommer fra Demokratene. I Seattle, en vakker og ryddig by da jeg var der som ungdom, er mengden av hjemløse, som bor på gata i byens sentrum og med alt søppelet som følger med, så stor at deler av bykjernen nesten er uframkommelig.
Det var Hillary Clintons ”deplorables”, det vil si vanlige arbeidsfolk som var med å skaffe Donald Trump presidentembetet i 2016. Valget av Trump var ingen storm mot det amerikanske demokratiet, men snarere utslag av et ønske om mer demokrati, mer arbeid, mer økonomisk likestilling og rettferdighet og mindre makt til politiker-eliten i Washington. Det er denne eliten de republikanske utbryterne mener driver USA mot sosial, økonomisk og politisk ruin.
Den ”liberale”, urbane, middelklassen og partiet Demokratene, tok en voldsom hevn med en heksejakt uten historisk sidestykke mot Trump, effektuert gjennom de vanvittige beskyldningene mot Trump for ”Russian collusion”, det såkalte Russiagate, som viste seg å være det reneste sprøyt til tross for en omfattende etterforskning som skulle bevise at beskyldningene var sanne, en etterforskning som kostet hundrevis av millioner kroner.
Senere fulgte to riksrettssaker mot Trump som ikke lå langt unna å være like ubegrunnede som Russiagate. Nå har vi fått de ferske avsløringene av et storstilt samarbeid mellom Demokratene, FBI, ”Deep State” på den ene siden og hovedstrømsmedier og sosiale medier som Twitter og Facebook på den andre, som skulle hindre gjenvalg av Trump i 2020. Ikke et ord om dette har vært nevnt i den norske statskringkastingen, NRK, og ble selvsagt heller ikke omtalt i NRK-Urix onsdag. Men med den tyngden avsløringene av det korrupte Joe Biden-regimet har fått, kan man kanskje vente at det snart dukker opp en eller slags form for journalistisk edruelighet i ”mediebarnehagen” NRK?
Panelet i Urix onsdag bestod, foruten Erik Løkke, av Benedicte Bull, professor i statsvitenskap med Latin Amerika som spesiale, og Jette Christensen (Ap), som er leder av Riksvalgstyret i Norge. Løkke skal ha kredit for, på tross av sine egen politiske korrekthet og den politisk korrekte personsammensetningen og atmosfæren i Urix, å komme inn på hvordan den amerikanske woke-bevegelsen framstår som en alvorlig trussel mot demokratiet med sin kvelning av ytringsfriheten på de amerikanske universitetene, men også ute i storsamfunnet. På kort sikt er trusselen størst fra Trump og hans proselytter, påpekte den ”liberale” Løkke, Han høres ut som å være fersk fra en eller annen ”liberal” studentorganisasjon, men han kommer fra det maternalistiske Civita, der den politiske frasemakeren Kristin Clement styrer flokken.
Les også: Islam er den største trusselen mot demokratiet
Heller ikke Benedicte Bull ville la Trump gå fri da hun fantaserte om hva som ville ha skjedd dersom stormingen i Brasilia hadde inntruffet mens Trump var president i USA, eller lengre tilbake i tid, da USA kunne intervenere i valg som de ikke likte utfallet av i latinamerikanske land. Uttalelsen til Bull røper hvor lite hun har fått med seg av tankegangen til Trump. Han tok, som president, fra dag en av sterk avstand fra USAs såkalt humanitære intervensjonspolitikk. De er en politikk som har hatt solid støtte hos Demokratene og i de neokonservative, politiske miljøene som mer eller mindre har styrt amerikansk utenrikspolitikk de siste 30-40 årene.
Benedicte Bull viste at hun har peiling på forholdene i Brasil. Det skulle bare mangle, som Latin-Amerika-ekspert, men kikker man nedenfor skjørtekanten hennes, vil man se den politisk korrekte djevelhoven. Som representant for landets politisk korrekte elite, er hun helt på plan med førende personer i denne hegemoniske gruppen, med sin fantasiløshet og mangel på intellektuelt klarsyn og på grunninnsikt i sosialantropologiske forhold.
Hun har likevel forstått at Brasil er et gjennomkorrupt land og at den valgte presidenten, Lula (Luiz Ignacio) da Silva, blir sett på som en kjeltring av sine motstandere etter på ha blitt dømt til mange års straff for korrupsjon. Korrupsjonen er så gjennomført i Brasil at det ikke har noen betydning om det sitter en ”marxist” eller en høyrepopulist med makten. All ideologi transformeres til nepotisme, korrupsjon og kjeltringstyre i dette svære landet.
Og som en stadfesting av den gjennomførte korrupsjonen og mangelen på politisk anstendighet, ble Lula valgt til president etter å ha sonet straff i fengsel i knapt to år. Han avløste Jair Bolsonaro, en person som helt sikkert går Lula i næringen som korrupt, og som nok er en større trussel enn Lula mot de fattige og mot regnskogen i Amazonas, som hogges ned og ødelegges av hensynsløse kapitalkrefter og økonomiske lykkejegere i et vanvittig tempo.
Brødpolitikeren Jette Christensen (Ap) er et oppkomme av politisk korrekte klisjeer, en floskel- og politisk svadamaskin. Hun slenger omkring seg med politisk korrekt abrakadabra, som menneskerettigheter, rettsstaten, våre umistelige ”frie” medier ( bærebjelker i demokratiet), de frivillige organisasjonens ukrenkelighet og det norske valgsystemets storhet. Dette er et menneske uten motforestillinger, noe som bringer henne på samme retoriske og åndelige nivå som Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik. Det skal velges ny nestleder i Ap til våren, sies det.
Christensen mener at de autokratiske regimene i Polen og Ungarn er en større trussel mot demokratiet enn den voksende Woke-bevegelsen. Ikke et ord om at regimene i Polen og Ungarn kjemper mot å lide samme skjebne som Vest-Europa, der land som Sverige, Frankrike og Tyskland setter kursen, og der neste havn er samfunnets oppløsning og undergang, godt støttet av den ikke-valgte, politiske eliten i Bryssel.
Programleder Rima Iraki framstår som en solid arvtaker av den mangelen på innsikt og kompetanse som har særpreget Urix-redaksjonen i mange år. Hun er avhengig av forberedte og nedskrevne spørsmål og makter derfor ikke å følge opp med fornuftige spørsmål når folk kommer med uttalelser som krever oppfølging. Man får en følelse av at hun knapt forstår hva hun holder på med, noe som illustreres av hennes sluttord i årets første Urix i NRK: ”Det høres svulstig ut å snakke om demokrati, men det er viktig!”