Bevissthet kan eksistere utover det vi i dag definerer som død, ifølge en ny gjennomgang av forskning presentert på en vitenskapskonferanse i USA. Funnene utfordrer den tradisjonelle forståelsen av døden som en irreversibel slutt.

Tradisjonelt har døden blitt definert som det irreversible tapet av hjerne- og sirkulasjonsfunksjon. Nå hevder forskere at denne forståelsen kan være for snever.

– Døden er en «forhandlingsbar tilstand«

Anna Fowler ved Arizona State University har gjennomført en omfattende gjennomgang av dusinvis av studier om hva som skjer når mennesker «dør». Hun presenterte funnene på konferansen til American Association for the Advancement of Science i Phoenix.

Det er The Telegraph som skriver dette.

Gjennomgangen omfattet forskning på nær-døden-opplevelser, målinger av elektrisk hjerneaktivitet hos døende pasienter og kliniske studier av bevissthet under hjertestans.

Ifølge analysen oppgir 20 prosent av overlevende etter hjertestans at de hadde bevisste opplevelser i perioder hvor hjernen etter gjeldende definisjoner ikke skulle være i funksjon.

Fowler mener dødsprosessen ikke er øyeblikkelig.

– Ny fremvoksende evidens tyder på at biologiske og nevrale funksjoner ikke opphører brått, sa hun.

– I stedet avtar de over minutter til timer, noe som antyder at døden utfolder seg som en prosess snarere enn en øyeblikkelig hendelse. Elementer av bevissthet kan kortvarig eksistere utover målbar hjerneaktivitet, og døden, som lenge har vært ansett som absolutt, er i stedet en forhandlingsbar tilstand.

Hun mener funnene inviterer til en ny definisjon av døden.

– Døden, som tidligere ble betraktet som en endelig og umiddelbar grense, viser seg i stedet å være en prosess – et skiftende landskap der bevissthet, biologi og mening varer lenger enn vi tidligere har forestilt oss, siterer The Daily Mail.

Advarer om implikasjoner for organdonasjon

Fowler peker på at forskningen kan få betydning for hvor lenge man forsøker gjenopplivning, og for tidspunktet for organuttak ved donasjon.

– Etter døden må organene tas ut med én gang for å redde livet til en annen person, forklarte hun.

Hun hevder imidlertid at det finnes studier som viser vedvarende hjerneaktivitet lenge etter at døden er erklært.

– Det har vært studier som viser at opptil 90 minutter etter at døden er erklært, så pågår det fortsatt nevral aktivitet i hjernen.

Hun sa til journalister at hun mener det kan ha forekommet tilfeller der organer har blitt hentet ut mens giveren fortsatt var bevisst.

Hjerneaktivitet etter hjertestans

Også Dr. Sam Parnia, leder for forskning på intensivbehandling og gjenopplivning ved NYU Langone School of Medicine i New York, har undersøkt hva som skjer i hjernen etter hjertestans.

Parnia har intervjuet pasienter som har overlevd nær-døden-opplevelser. Flere av dem har beskrevet samtaler og hendelser i rommet rundt dem med det som omtales som bemerkelsesverdig nøyaktighet, til tross for at de var klinisk døde – definert som at hjertet hadde stanset.

En studie ledet av Parnia i 2023 viste topper i hjernebølger knyttet til høyere kognitiv funksjon under hjerte-lunge-redning, opptil én time etter hjertestans. Bølgene var forbundet med tenkning, hukommelse og bevissthet.

Fowler konkluderer med at døden ikke nødvendigvis er en brå avslutning.

– Bevisstheten forsvinner kanskje ikke i det øyeblikket hjernen blir stille. Celler dør kanskje ikke i det øyeblikket hjertet stopper. Denne forskningen foreslår at døden ikke er en plutselig slukking av liv, men begynnelsen på en transformasjon som medisin, filosofi og etikk nå må møte med større ydmykhet og fornyet klarhet.