G7-landene advarer nå Russland om at de kan utvide sanksjonene og bruke frosne russiske midler til å støtte Ukraina dersom Moskva ikke godtar Trumps forslag til våpenhvile, skriver Financial Times.
Etter en uke der Kyiv har akseptert den 30 dager lange våpenhvilen, mens Moskva har vist motvilje, oppnådde USAs utenriksminister Marco Rubio og hans G7-kolleger fredag enighet om en felles uttalelse om mulige tiltak mot Russland.
«Spørsmålet er om vi faktisk beveger oss mot en våpenhvile, eller om dette er en forsinkelsestaktikk?» sa Rubio etter samtalene.
Han mente videre det var «irrelevant» om han stolte på Putin eller ikke da han ble spurt om det.
Rubio, som tidligere har antydet at Kyiv vil måtte gjøre territorielle innrømmelser, signaliserte fredag at også Moskva ville måtte gjøre det. «Jeg har aldri hørt president Trump si at Russland har rett til å ta hele Ukraina og gjøre hva de vil der,» sa han.
G7-uttalelsen nevner mulige tiltak som «tak på oljepriser, ytterligere støtte til Ukraina og andre midler», spesielt bruk av inntekter fra frosne russiske midler. G7 frøs omtrent 300 milliarder euro i den russiske sentralbankens eiendeler i 2022 etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.
G7-medlemmene oppfordret Russland til å gjengjelde ved å gå med på en våpenhvile på like vilkår og gjennomføre den fullt ut. De diskuterte muligheten for å pålegge ytterligere kostnader for Russland dersom en slik våpenhvile ikke inngås, blant annet gjennom ytterligere sanksjoner, pristak på olje, samt økt støtte til Ukraina og andre tiltak. Dette inkluderer bruken av ekstraordinære inntekter fra immobiliserte russiske statlige eiendeler.
G7-medlemmene understreket viktigheten av tillitsskapende tiltak under en våpenhvile, inkludert løslatelse av krigsfanger og andre tilbakeholdte – både militære og sivile – samt tilbakeføring av ukrainske barn.
De understreket at enhver våpenhvile må respekteres og fremhevet behovet for robuste og troverdige sikkerhetsordninger for å sikre at Ukraina kan avskrekke og forsvare seg mot eventuelle nye angrep. De erklærte at de vil fortsette å koordinere økonomisk og humanitær støtte for å fremme tidlig gjenoppbygging og rekonstruksjon av Ukraina, blant annet på Ukraine Recovery Conference, som finner sted i Roma 10.–11. juli 2025.
Storbritannias statsminister Keir Starmer oppfordret lørdag ledere fra omtrent 25 land i en «koalisjon av villige» til å være klare til å overvåke enhver våpenhvile i Ukraina, samtidig som de diskuterte hvordan de kunne øke sanksjonene hvis Putin ikke godtar en avtale.
«Vi kan ikke la president Putin leke med president Trumps avtale,» sa Starmer.
Inntil denne uken har Trumps administrasjon fokusert på å legge press på Kyiv for å gå med på en rask avslutning av krigen, men Putins tvil om en umiddelbar våpenhvile har flyttet oppmerksomheten til Moskva.
«Ballen er nå på Russlands banehalvdel når det gjelder Ukraina,» sa Canadas utenriksminister Mélanie Joly fredag og la til at det var «sterk G7-enighet» om Ukraina.
Zelenskyjs regjering godtok Trumps forslag denne uken etter at USA hadde suspendert militær bistand og etterretningsdeling med Kyiv – begge deler som Washington nå sier de har gjenopptatt.
I motsetning til dette sa Putin at han støttet en våpenhvile, men la til at det fortsatt var «problemer» som måtte diskuteres først. Hans motvilje kommer samtidig som russiske styrker har gjort betydelige fremskritt i Kursk-regionen.
«Djevelen ligger i detaljene, og de vil begynne å tilby deg detaljer for å trekke deg inn i en dialog, forsinke visse prosesser og utsette slutten på krigen,» sa den ukrainske presidenten. Han la til at han håpet på en «sterk reaksjon» fra Trump på Putins posisjon.