En leser av iNyheter stiller et spørsmål noen med byggerfaring fra litt tilbake muligens også har: Hvis utbyggere tidligere kunne betale seg fri fra å bygge tilfluktsrom, hvor ble pengene av – og hvorfor mangler Norge fortsatt slike rom?
Spørsmålet peker på en ordning som faktisk eksisterte i flere tiår, men som i dag er lite kjent. Den såkalte frikjøpsordningen gjorde det mulig for utbyggere å slippe å bygge tilfluktsrom dersom de i stedet betalte inn penger til kommunen. Midlene skulle brukes til bygging av offentlige tilfluktsrom.
Resultatet i dag er imidlertid at mange lurer på hva som skjedde med disse pengene – særlig fordi Norge samtidig mangler tilstrekkelig kapasitet i tilfluktsrom.
– Hvor er pengene?
Leseren skriver:
– Så lenge jeg kan huske har det vært slik at dersom man skulle bygge for eksempel næringsbygg, så måtte man bygge tilfluktsrom for de ansatte. Men man kunne også «frikjøpe» seg og betale inn et beløp til et fond som skulle gå til bygging og vedlikehold av offentlige tilfluktsrom. Veldig mange har gjort det.
– Jeg undres om hvor de pengene befinner seg, og hva de eventuelt har blitt benyttet til, siden vi har en prekær mangel på tilfluktsrom i Norge.
Spørsmålet berører et system som ble etablert under den kalde krigen, da sivil beredskap var en sentral del av norsk forsvarspolitikk.
Plikt til tilfluktsrom
I etterkrigstiden ble det innført regler som krevde at nye større bygg – særlig boligblokker, kontorbygg og industri – skulle ha tilfluktsrom.
Hensikten var å sikre at befolkningen hadde beskyttelse i tilfelle krig eller bombing.
Private tilfluktsrom ble vanligvis plassert i kjellere eller under bakkenivå i nye bygg. Disse skulle kunne tas i bruk i krigstid, men ble i fredstid ofte brukt til lagring, garasje eller tekniske rom.
Samtidig fantes det også offentlige tilfluktsrom, som gjerne var større anlegg i fjell eller under offentlige bygg.
Frikjøpsordningen
Regelverket åpnet imidlertid for en alternativ løsning.
I stedet for å bygge tilfluktsrom i hvert enkelt bygg kunne utbyggere i enkelte tilfeller betale et beløp til kommunen. Dette ble kalt frikjøp.
Beløpet ble beregnet per tilfluktsromsplass. På 1990-tallet lå satsen på rundt 6000 kroner per plass etter datidens forskrifter. Pengene skulle settes på en egen kommunal konto og brukes til å bygge eller oppgradere offentlige tilfluktsrom. Ordningen skulle i prinsippet gjøre det mulig å bygge færre, men større og mer effektive tilfluktsrom.
Ingen nasjonal pengesekk
En viktig detalj er at pengene ikke gikk til et nasjonalt fond. Midlene ble håndtert av kommunene. Det betyr at det ikke finnes én samlet nasjonal oversikt over hvor mye som ble betalt inn gjennom frikjøpsordningen, eller hvordan midlene senere ble brukt.
I praksis kunne pengene bli stående på kommunale fond i mange år dersom det ikke ble igangsatt bygging av nye offentlige tilfluktsrom.
Byggestopp i 1998
Et avgjørende vendepunkt kom i 1998. Da vedtok norske myndigheter en byggestopp for nye tilfluktsrom. Begrunnelsen var at man ønsket å utrede et nytt beskyttelseskonsept for sivilbefolkningen etter slutten på den kalde krigen.
Den planlagte reformen kom aldri fullt ut. Resultatet ble i stedet at det i praksis nesten ikke har blitt bygget nye tilfluktsrom i Norge siden slutten av 1990-tallet.
Dette betyr også at frikjøpsordningen i stor grad mistet sin betydning.
Mangler plasser
Norge har i dag rundt 20 000 registrerte tilfluktsrom. Disse har samlet plass til omtrent 2,5 millioner mennesker. Det tilsvarer under halvparten av Norges befolkning. Samtidig har befolkningen økt kraftig siden de fleste tilfluktsrommene ble bygget under den kalde krigen.
Flere rom har også forsvunnet gjennom riving av gamle bygg eller fordi de ikke lenger oppfyller kravene.
Etter Ukraina-krigen
Russlands invasjon av Ukraina i 2022 førte til en ny debatt om norsk sivil beredskap.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har senere gjennomført en nasjonal kartlegging av tilfluktsrom.
Den viser at mange rom fortsatt eksisterer, men at de i fredstid brukes til andre formål og må klargjøres før de kan tas i bruk.
Samtidig har regjeringen begynt å diskutere om kravet om tilfluktsrom i nye bygg bør gjeninnføres.
Hva skjedde med pengene?
Det finnes ikke ett enkelt svar.
Noen kommuner brukte midlene til bygging eller oppgradering av offentlige tilfluktsrom.
Andre steder ble pengene stående ubrukt da byggingen stoppet opp etter 1998.
Siden midlene ble håndtert lokalt, finnes det ingen samlet nasjonal oversikt over hvor store beløp som faktisk ble betalt inn gjennom frikjøpsordningen.
Dermed kan det også være vanskelig å etterspore hva som har skjedd med alle pengene.
En mulig gravejobb
Spørsmålet fra iNyheter-leseren peker likevel på et interessant hull i den offentlige oversikten.
Hvor mye penger ble egentlig betalt inn til frikjøpsordningen?
Og hva har kommunene brukt dem på?
Det er spørsmål som i liten grad har vært gjenstand for nasjonal gjennomgang.
Og svaret kan vise seg å ligge spredt i kommunale budsjetter og arkiver rundt om i landet.
Denne artikkelen er laget ved hjelp av KI.