Antall voldshendelser i Osloskolen er femdoblet siden 2015. Nå legger Oslo Høyre frem en tipunkts tiltaksplan for å håndtere skolevolden.

Oslo Høyre har i samarbeid med den voldsutsatte læreren Clemens Saers og forsker Børge Skåland, som har jobbet med vold og trusler mot lærere i mange år, utarbeidet en tipunkts tiltaksplan for å gi lærerne et trygt arbeidsmiljø.

– Byrådet har mistet grepet. De har lagt fram flere versjoner av en handlingsplan som ikke har blitt godkjent i bystyret. Siste handlingsplan ble satt under administrasjon av bystyrets opposisjon for mangel på tiltak, sier skolepolitisk talsperson for Høyre i Oslo, Mehmet Kaan Inan til Dagsavisen.

Ett av tiltakene de ønsker å iverksette er å gi større fullmakt til rektorer for å håndterer voldelige elever:

– Med dette forslaget ønsker vi at rektorer skal få muligheten til å kunne sette i gang for eksempel atferdsregulerende tiltak, dersom skoleleder mener det er riktig. Eller at elever kan utvises på kort eller lang sikt med oppfølging av eleven, med flere hjelpetiltak som et lag rundt eleven. Det gjelder i de mest alvorlige sakene, sier Mehmet Kaan Inan til avisen.

Høyre ønsker også alarmer i klasserom dersom trussel om vold eller voldshendelse oppstår:

– Med dette ønsker vi å teste og installere voldsalarm plassert i klasserommene, som varsler til skolens ledelse dersom en voldshendelse oppstår. Dersom dette prøveprosjektet fungerer godt, ønsker vi å utvide det til å gjelde flere skoler, sier Høyre-politikeren.

Enorm økning av vold i skolen

I 2015 ble det meldt fra om 871 vold- og trusselhendelser i Oslo. I 2022 var tallet økt til 4.964 tilfeller, viser tall fra Utdanningsetatenes årsrapport for Osloskolen i 2022.

– Dette er helt uakseptabelt. Lærerne i Oslo har som alle andre krav på et trygt arbeidsmiljø. Det er det altfor mange som ikke har i dag, sier Mehmet Kaan Inan til Dagsavisen.

Lærer Clemens Saers ble ufør etter å ha blitt angrepet av en elev mens han underviste ved Oslo Handelsgymnasium i 2014. Eleven ble dømt til seks måneders fengsel. Saers saksøkte Oslo kommune for manglende risikovurdering av eleven, og manglende informasjon om elevens voldshistorikk. Saken gikk helt til Høyesterett, men Saers vant ikke frem.

I fjor bestemte Oslo bystyre at Saers skulle få erstatning og beklagelse for måten saken har blitt håndtert på.

Saers har samarbeidet med Oslo Høyre for å lage tiltaksplanen deres. Han er klar på at grenser må til for skoleelevene.

– Det viktigste med Høyres forslag, er at rektor har myndighet til å si til de som går løs fysisk på læreren og skader dem, at de ikke skal være på skolen av hensyn til alle de elevene rundt som oppfører seg ordentlig. De fleste gjør det. Da skal vi ikke ha elever der som gir fullstendig blaffen, sier Saers.

Ordførerkandidat Anne Lindboe (H) mener samarbeidet mellom foreldren og skole må bli tettere.

– Selv om kommunen kan og skal gjøre mer for å sikre alle lærerne et trygt arbeidsmiljø er det ingen tvil om at også foreldrene har en viktig rolle. Derfor er det viktig med et tettere og bedre samarbeid mellom skolene og barnas foreldre og foresatte. Foreldre vil det beste for barna sine, og vi må derfor kreve at de stiller opp i krisemøter på skolen, og forstår alvoret, sier ordførerkandidat for Høyre Anne Lindboe.

SV er negativ

Byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) har liten tro på Høyres forslag om voldsalarmer i klasserommene.

– Jeg tror ikke vi skaper et godt og trygt skolemiljø ved å installere alarmer i alle klasserom, slik som Høyre vil. Snarere tvert imot. Vold og trusler om vold er en samfunnsutfordring som gjenspeiler seg i skolen og i arbeidslivet, og det finnes dessverre ingen quick fix.

Eidsvoll er klar på at det trengs en bred og systematisk innsats, og sier det er slik de jobber med saken.

– I desember la vi fram en helhetlig plan for forebygging og håndtering av vold og trusler i Oslo-skolen. De siste to årene har vi også bevilget til sammen 33 millioner til arbeidet mot vold og trusler, og i år har alle skolene fått tilbud om et praktisk kurs i håndtering av vold og trusler, skriver Holmås Eidsvoll i en e-post til Dagsavisen.

– Det kan være mange årsaker til at elever utagerer i skolen, som kan ligge både i skolen og utenfor. Derfor er det viktig at vi ser elevenes skolemiljø og de ansattes arbeidsmiljø i sammenheng. Elever som utagerer har ofte sammensatte problemer, og da må også andre instanser enn skolen kobles på, slik som barnevern, politi og helsestasjon. Den nye handlingsplanen omfatter særlige tiltak for disse elvene, sier skolebyråden.

Oslo Høyre ønsker å iverksette tipunktsplanen dersom de kommer i posisjon etter valget til høsten. Her er planen deres:

• Innskrenke omfanget av ufaglærte assistenter til oppfølging av barn som tidligere har utøvd vold.
• Lærere som skal gi undervisning til elever som tidligere har utøvd vold og trusler, skal få informasjon om disse elevene. Også andre lærere må få denne informasjonen.
• Alarm i klasserom dersom trussel om vold eller voldshendelser oppstår.
• Lavterskel rapporteringssystem uten offentliggjøring, men kun til bruk for ekstra oppfølging av skoler med mange varsler.
• Tettere samarbeid med politiet spesielt ved mistanke om våpen.
• Dersom angrepet, trakassering eller trussel har skjedd utenom skoletid, men har sammenheng med jobben, skal samme støtte gis som om det skjedde på skolen.
• Hvis elev utvises etter å ha truet, trakassert eller angrepet en lærer og så kommer tilbake, skal den voldsutsatte pedagog ikke er påkrevet å undervise eleven dersom de ikke er komfortable med det.
• Oslo kommune dekker utgiftene til behandling, medisinering, ødelagte eiendeler og annet som måtte oppstå etter en voldshendelse – uten tidsbegrensning.
• Tilbud om tilrettelegging etter en voldshendelse, for eksempel at læreren jobber i noe annet enn undervisningssituasjon i noen uker.
• Større fullmakt til rektorer til å gjennomføre tiltak rettet mot enkeltelever som har utøvd vold, trakassering eller trussel om vold, for eksempel atferdsregulerende tiltak, alternative opplæringsarenaer eller utvisning.