Etter at Abu Mohammad al-Jolani, tidligere leder for al-Qaida-tilknyttede Jabhat al-Nusra, tok makten i store deler av Syria i desember 2024, har vestlige aktører forsøkt å fremstille ham som en reformert politisk leder.

Denne uken møtte USAs president Donald Trump med Jolani, som nå har tatt navnet Ahmed Al-Sharaa, i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh. Trump annonserte også at USA opphever sanksjonen mot Syria.

VG skrev denne uken at «mange» ser al-Jolani som «Syrias håp».

«Nyheten fra Trump er til stor glede for både syrere, eksperter og bistandsorganisasjoner som VG har snakket med, og gir dem håp om et Syria som kan løftes ut av ruinene etter 13 år med krig,» skriver Norges mest leste avis optimistisk.

Men hva er egentlig realitetene på bakken? iNyheter har snakket med en kurdisk kvinne i 30-årene som er bosatt i Norge, men som er født og oppvokst i de kurdiske områdene nord i Syria. Hun har omfattende kontakter tilbake i regionen.

Av hensyn til hennes sikkerhet og jobbsituasjon har hun bedt om å få være anonym.

For mange kurdere og andre minoriteter i regionen fremstår Vestens tilnærming til al-Jolani og hans grupperinger som et dypt svik – ikke minst etter mer enn et tiår med kamp mot islamistisk terror og ekstremisme, forteller hun.

– Kurderne føler at de er blitt gaslightet. Alle er sjokkerte. Alle er traumatiserte. Vi forstår ikke hvordan Vesten kan skifte perspektiv så fort, sier «Newroz». en kurdisk kvinne fra Syria som nå bor i Norge.

Newroz har nære bånd til både kurdiske soldater og lokale myndigheter i det nordlige Syria. Familien hennes har medlemmer som har kjempet mot både IS og al-Nusra. Hun forteller at mange nå er i villrede over hvordan vestlige medier og politikere i økende grad omtaler Jolani som en mulig stabiliserende kraft i Syria.

– Vi har kjempet mot IS, mot jihadister, mot Jabhat al-Nusra i 15 år. Og vi kjemper fortsatt mot sovende IS-celler. Vi har fortsatt tusenvis av IS-fanger og familier som er tikkende bomber. Og plutselig begynner Vesten å behandle Jolani som en statsmann?

Hun advarer mot en kynisk maktpolitisk kalkyle der Vesten håper å «temme» jihadistene, samtidig som Jolani og hans allierte håper å utnytte vestlig støtte til egne formål.

– Det er et spill. Jolani tror han lurer Vesten, og Vesten tror de lurer ham. Men de som betaler prisen er oss. Minoritetene. Kristne, drusere, alawitter. Jolani slipper ut sine menn for å begå overgrep og sier deretter at «de er utenfor loven». Han later som han rydder opp. Men dette er bare teater, sier hun.

Ifølge Newroz er overgrepene ikke bare omfattende, men systematiske – og kjent for både lokalbefolkningen og uavhengige observatører.

– Dette er en jihadiststat. For tre uker siden ble det lekket meldinger mellom jihadistiske soldater som ba om «en kristen med blå øyne». De snakker om kvinner som trofeer. Det er ren menneskehandel. Det har aldri stoppet siden de kom til makten.

Newroz viser også til hvordan Vesten har gjort seg medskyldige ved å fortrenge virkeligheten på bakken.

– Det finnes nesten ingen ekte medier igjen i Syria. Bare Jolani-propaganda. De som forsøker å dokumentere overgrepene, som Rami Abdulrahman fra Syrian Observatory for Human Rights, blir truet. Han ble kastet ut av alle arabiske TV-kanaler da han begynte å kritisere Jolani. Før det var han en av de viktigste stemmene mot Assad.

Hun mener vestlige medier enten unnlater å rapportere eller bevisst omskriver situasjonen.

– Jihadistene blir omtalt som «syriske opprørere» eller «moderate krefter». Det er ikke bare misvisende, det er farlig. Det gir dem legitimitet.

På spørsmål om hvorfor Vesten støtter Jolani, har mange i Syria bare ett svar:

– De tror Vesten er dumme. Det er det folk sier. At Vesten ikke forstår hvem de har med å gjøre. Og samtidig vet de at penger er involvert. Qatar finansierer masse, og britiske rådgivere sitter i Jolanis indre krets.

Hun trekker paralleller til tidligere konflikter:

– Folk ser tilbake på hvordan Vesten brukte jihadister mot Sovjetunionen. De frykter at det skjer igjen. At Jolani snart er ferdig med Syria, og at han deretter skal brukes mot Vesten. Det er det alle snakker om: «I dag er det oss. I morgen er det dere.»

Newroz mener at jihadistene ikke bare er et syrisk problem, men en global trussel – og at Vestens støtte til dem er å leke med ilden.

– Bare det at han har makt i Damaskus, gjør at han blir en symbolfigur. Jihadister over hele verden ser på ham som en ny kalif.

Hun advarer spesielt om hva dette kan bety for Israel og Europa.

– Jihadistene sier det selv: «Veien til Jerusalem går gjennom Damaskus.» Hvis Damaskus blir et nytt senter for jihad, er Israel i stor fare. Og Europa også. Det er som å skyte seg selv i foten.

I tillegg frykter hun konsekvensene for Norge, som hun kaller sitt hjemland.

– Jeg har et norsk barn. Jeg spiser mer norsk mat enn kurdisk mat nå. Jeg er lojal mot Norge. Derfor sier jeg: Norge må skille seg ut fra resten av Europa. Ikke gjør som Sverige. Ikke vent. Lag beredskap. Styrk grensekontrollen. For når dette når oss, er det for sent.

Newroz understreker at hun ikke er alene om sitt syn.

– Det kurdiske selvstyret støtter meg. Kurdiske styrker vet dette. Vi ser det på bakken. Men det virker som ingen i Vesten vil høre på oss. De lytter til dem som snakker deres språk, men ikke til dem som kjenner virkeligheten.

Artikkelen bygger på en lengre samtale mellom Newroz og Helge Lurås. Newroz’ navn er endret av sikkerhetshensyn.

Denne artikkelen er den første i en serie artikler fra intervjuet.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Trumps metode forklart: Er han «verdens beste forhandler»? (+)