Regjeringen foreslår å bruke 542 milliarder kroner fra Oljefondet i det reviderte nasjonalbudsjettet for 2025. Samtidig innføres det strømstøtteordning med fastpris – den såkalte Norgesprisen – med et makstak på 4000 kilowattimer i måneden.

Ifølge en pressemelding fra Finansdepartementet torsdag morgen, tilsvarer fondstrekket 2,7 prosent av fondets verdi – godt innenfor handlingsregelen. Budsjettet presenteres offisielt klokken 10:45.

– Det viktigste med dette budsjettet er å holde orden i norsk økonomi. Da kan vi bidra til at prisstigningen fortsatt går ned, sier finansminister Jens Stoltenberg til NRK.

Makrotall: Økt vekst hjemme – økt usikkerhet globalt

Finansdepartementet viser til at verdensøkonomien er preget av økte tollsatser og handelskonflikter, særlig mellom USA og andre land. Dette har ført til lavere vekst hos flere handelspartnere.

På hjemmebane er bildet mer positivt. Arbeidsledigheten er lavere enn ventet, og konsumprisveksten har sunket til 2,5 prosent. Fastlandsøkonomien ventes å vokse med 1,8 prosent i år, mens prisveksten er anslått til 2,8 prosent.

Kraftig Ukraina-støtte uten budsjettimpuls

Et enstemmig Storting vedtok tidligere i år å øke den militære støtten til Ukraina med 50 milliarder kroner. Midlene skal gå til internasjonale innkjøp og støtte til ukrainsk forsvarsindustri. Ifølge Finansdepartementet vil dette ikke påvirke aktivitetsnivået i norsk økonomi.

Strøm: Kritikk fra flere partier

Regjeringen foreslår å bevilge 1,265 milliarder kroner til den nye strømordningen fra 1. oktober og ut året, skriver VG. Norgesprisen settes til 40 øre per kilowattime pluss moms, men kun for forbruk inntil 4000 kilowattimer i måneden. For hytter er taket 1000 kilowattimer.

Energiminister Terje Aasland (Ap) forsvarer ordningen:

– Nesten alle husholdninger blir sikret og kan bruke Norgespris som fastprisavtale. I fjor var det kun 8,6 prosent som oversteg forbrukstaket, sier han til VG. Han peker også på at ordningen skal stimulere til strømsparing.

Fremskrittspartiet er blant partiene som reagerer sterkt. Til NRK sier nestleder Hans Andreas Limi:

– Vår strømstøtteordning med 100 prosent refusjon over 50 øre per kilowattime er vesentlig bedre. Den gir bedre fleksibilitet. Og det er feil at næringslivet ikke er inkludert i ordningen.

Også Rødt og Senterpartiet er kritiske. Rødts Sofie Marhaug mener konkurransefortrinnet til norsk vannkraft undergraves når bedrifter må betale europeiske priser. Sps Geir Pollestad kaller forbrukstaket et feilgrep:

– Det blir feil å sidestille store, dårlig isolerte hus med luksusforbruk, sier han til NRK.

Opposisjonen: – Lite håp om rentekutt

Høyres Tina Bru mener budsjettet ikke vil bidra til lavere renter:

– Dette budsjettet gir lite håp for de som håper på snarlig rentekutt, sier hun til NRK.

Hun får støtte fra Venstres Sveinung Rotevatn:

– Regjeringen viderefører et svært ekspansivt budsjett, som gjør det vanskeligere å kutte renten, sier han.

Kostnader og virkning fremover

Innføringen av Norgesprisen i 2025 vil koste om lag 800 millioner kroner mer enn dagens strømstøtteordning, ifølge regjeringens egne anslag. I 2026 er prislappen ventet å bli nær 7 milliarder kroner.

– Det å gi folk trygghet er viktig. Og strømdiskusjonen har preget hverdagen i flere år, sier Aasland til VG.

Norgesprisen skal gjelde ut 2029, med mulig justering fra 2027.