Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
I den godes verden er alle snille og ærlige, og hvis de ikke er det så er det fordi de har det vondt.
De har det vondt fordi de ikke har like mye penger som andre, fordi de har en annen hudfarge, fordi de bor trangt, fordi noen har vært slemme mot dem. Det er så synd på dem som ikke er snille og ærlige at vi må være ekstra snille mot dem. I den godes verden skal alle stole på hverandre.
Allikevel er det noen i den godes verden som må forties og utstøtes, nemlig slike som meg.
I min verden er ingen bare snille og ærlige. Godhet finnes i rikt monn, heldigvis, men ondskap er også til stede. Eller hva kaller man det når noen sparker etter hodet på en som ligger nede? Når noen forsøker å ødelegge offeret for livet? Hva kaller man det når gjenger går etter forsvarsløse ungdom for rane og noen ganger for å lemleste? Hva kaller man det når svindlere går etter gamle damer i 80-90 årene?
I min verden er mangfold og samhold motpoler. Jo flere ting vi deler, desto sterkere blir samholdet. Mangfold er jo det motsatte, mangfold betyr jo at man forskjellig. Så jo mer forskjellig man er, jo større blir mangfoldet. Hvor ble samholdet av i mangfoldet?
I min verden ser jeg at ungdom ikke lenger tror på det de gode forteller. For hver tann som slåes ut, for hver venn som blir utsatt for vold, for hver gang man må passe seg når man går på byen, mister man troen på det store fellesskapet. Det er dem mot oss.
I min verden er det ikke rart at ungdom snur ryggen til mange av de tidligere dominerende partiene. De har blitt løyet til, mangfoldet har ikke gjort dem noe godt, og de opplever at de slemme blir ivaretatt, mens de ikke blir beskyttet.
I mitt forsøk på å se verden usminket og uten filter, ble jeg en utstøtt i den godes verden.
…. så derfor skriver jeg i iNyheter 🙂