Nesten 9000 afghanere er flyttet til Storbritannia gjennom et tidligere hemmeligholdt bosettingsprogram opprettet etter en alvorlig lekkasje i det britiske forsvaret. Opptil 25 000 personer er tilbudt asyl – med et kostnadsanslag på mange titalls milliarder kroner.
Et omfattende hemmelig program ble opprettet etter at personsensitive opplysninger om rundt 19 000 afghanere ved en feil ble lekket av en ansatt i det britiske forsvarsdepartementet i februar 2022.
Informasjonen gjaldt personer som hadde søkt om å bli evakuert til Storbritannia gjennom Afghan Relocations and Assistance Policy (ARAP), etter at Taliban tok makten i Afghanistan i 2021, ifølge BBC.
Over 11 milliarder kroner brukt på hemmelig evakuering
Lekkasjen ble først oppdaget halvannet år senere, i august 2023, da deler av datagrunnlaget ble lagt ut anonymt på Facebook, skriver BBC. Som følge av sikkerhetstrusselen mot de eksponerte personene, ble det satt i gang et skjult bosettingsprogram kalt «Afghan Response Route» (ARR).
Tiltaket har hittil kostet skattebetalerne 850 millioner britiske pund – tilsvarende over 11,6 milliarder norske kroner med dagens kurs.
Britiske myndigheter innførte i 2023 en svært sjelden superinjunksjon som forbød all omtale av lekkasjen – også i parlamentet. Ordren gjaldt globalt og ble først opphevet i juli 2025, etter massiv intern kritikk. En britisk dommer advarte om at hemmeligholdet hadde skapt et «demokratisk kontrollvakuum».
Ifølge britiske myndigheter har rundt 9000 personer enten kommet til Storbritannia eller er på vei som del av ordningen. Av disse er omtrent bare 900 av dem primærsøkere – resten er familiemedlemmer, ifølge AP.
Ifølge The Telegraph var det opprinnelige målet med det hemmelige programmet å tilby asyl til opptil 25 000 afghanere, hovedsakelig tidligere samarbeidspartnere og deres familier.
Avisen melder videre at de totale kostnadene opprinnelig ble anslått til hele 7 milliarder pund, tilsvarende omtrent 96 milliarder norske kroner. Prislappen overgår dermed til sammenligning samtlige utgifter knyttet til militærstøtte fra Norge til Ukraina fra krigen startet.
De siste estimatene har imidlertid snudd, og det fremgår nå at selve relokaliseringskostnadene ligger nærmere 2 milliarder pund, hvorav 850 millioner pund allerede er brukt – hovedsakelig på transport, sikkerhet og støtte til de som er flyttet .
Les også: Norske skattepenger bidrar til Taliban-styrt undertrykking
Nekter å si hvor mange som er drept
Forsvarsdepartementet vil ikke kommentere hvor mange som eventuelt er blitt drept eller arrestert som følge av datalekkasjen. Det er kjent at mange afghanere som samarbeidet med vestlige styrker har blitt utsatt for represalier etter Talibans maktovertakelse.
I Underhuset tirsdag redegjorde forsvarsminister John Healey for saken. Han beklaget lekkasjen og sa at arbeidet med å hente ut de berørte har vært utfordrende og ressurskrevende, ifølge Yahoo News.
Myndighetene hevder at Taliban uansett hadde oversikt over mange av disse personene, og at lekkasjen derfor neppe økte risikoen vesentlig – men innrømmer samtidig at liv kan ha stått i fare.
Les også: 1.200 migranter krysset Den engelske kanal på én dag – rekord i 2025
Prislappen fortsetter å øke
Det er nå satt en strek for nye søknader til relokaliseringsprogrammet. Likevel fortsetter kostnadene å løpe. Britiske myndigheter vurderer videre å gi økonomisk kompensasjon til enkelte av dem som ble direkte rammet av datalekkasjen.
Ifølge Financial Times kan det dreie seg om en ordning verdt opptil 350 millioner pund, der hver enkelt kan få flere tusen pund i erstatning – avhengig av skadeomfang og dokumentasjon. Forsvarsdepartementet har allerede opprettet en separat kompensasjonsordning for en mindre lekkasje i 2021, hvor hver godkjente klage kan gi opptil 4 000 pund i utbetaling.
Videre har 665 afghanere saksøkt det britiske forsvarsdepartementet etter datalekkasjen, hvor hvert krav løper på minimum £50 000 – noe som potensielt kan utløse erstatninger i milliardklassen. Ytterligere flere hundre personer antas å være klare til å delta i gruppesøksmålet, og advokater varsler at dette dermed kan bli den største erstatningssak i kjølvannet av en sikkerhetsfeil i britisk historie, ifølge The Telegraph.
Tiltakene for å rette opp i en av de alvorligste datalekkasjene i britisk forsvarshistorie, reiser nå uunngåelige spørsmål om tillit, kontroll, pengebruk og ansvar.
Kritikken mot hemmelighold og den massive pengebruken kommer på toppen av en allerede betent migrasjonsdebatt, der mange britiske borgere opplever at egne behov blir nedprioritert. Samtidig peker saken på de langsiktige konsekvensene av vestlig tilstedeværelse i Afghanistan – og prisen som fortsatt betales, både økonomisk og menneskelig.