En britisk støtteorganisasjon og ny forskning peker på at flere foreldre oppsøker hjelp etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep fra egne barn. Ifølge organisasjonen Pegs er temaet lite kartlagt, men både organisasjonens erfaringer og en ny studie tyder på at problemet kan være mer utbredt enn tidligere antatt.
Professor Amanda Holt ved University of Roehampton beskriver forskningen som den første større akademiske undersøkelsen av seksuelle overgrep fra barn mot foreldre. Hun analyserte blant annet opplysninger fra rundt 2.000 foreldre som søkte hjelp i 2023. Av disse oppga 13 prosent at de hadde opplevd skadelig seksuell atferd fra egne barn, og de fleste av de berørte var mødre.
– Vi kan ikke lenger unngå å snakke om dette, sier Holt, som mener seksuelle overgrep må regnes som en del av volden enkelte foreldre utsettes for fra egne barn, sier hun til The Guardian.
Peker på psykiske helseutfordringer
Støtteorganisasjonen Pegs gjennomførte også en spørreundersøkelse blant 188 foreldre som tok kontakt for hjelp. Der oppga 17 prosent at de hadde vært utsatt for seksuelle krenkelser fra egne barn. Organisasjonen sier den mottar flere henvendelser om alvorlige overgrep, inkludert voldtekt og voldtektsforsøk.
Ifølge forskerne og Pegs kan flere forhold bidra til utviklingen, blant annet psykiske helseutfordringer, traumer, sosial isolasjon og tilgang til skadelig seksuelt innhold på nett. Holt peker samtidig på at mange foreldre fortalte at bekymringer om seksualisert atferd hos barnet tidligere ble bagatellisert.
Tabubelagt
En mor, som omtales under psevdonymet Lucy, forteller at hun anmeldte sønnen etter at han forgrep seg på henne mens hun sov da sønnen var i tidlig 20-årene. Hun sier hun lenge har følt skam og ensomhet, og at hun hadde vanskeligheter med å finne hjelp.
– Jeg brenner for at dette ikke skal være et tema som skjules. Hvis jeg kan hjelpe bare én person til å føle seg mindre alene, er det verdt det, sier hun.
Pegs mener tabu, skyldfølelse og frykt for å bli mistrodd gjør at mange foreldre lar være å fortelle om det de har opplevd, og etterlyser mer forskning og bedre hjelpetilbud.
