Siden 1945 har «arbeid til alle» vært et overordnet mål for norske regjeringer. Likevel står rundt én av fem personer i arbeidsfør alder utenfor arbeid eller utdanning. De siste tallene viser 702.000 personer i denne gruppen.
Tidligere statsminister Erna Solberg mener utviklingen har gått feil vei under dagens regjering. Hun viser til at andelen utenfor arbeidslivet falt fra 21,5 prosent i 2017 til 19,3 prosent i 2022, før den økte til 19,9 prosent. Hun peker også på at tapte årsverk knyttet til helserelaterte ytelser har fortsatt å øke etter pandemien.
– Det er veldig uheldig, sier Solberg til Nettavisen om økningen. Hun understreker samtidig at tallet er justert for ukrainske flyktninger, som trekker andelen opp.
Legger skylden på Støre-regjeringen
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) erkjenner at for mange står utenfor, men avviser at utviklingen først og fremst kan legges på dagens regjering. Hun viser til at Nav peker på blant annet befolkningsvekst, høyt sykefravær og krigen i Ukraina som årsaker til utviklingen.
– Andelen utenfor er likevel klart lavere enn i årene før pandemien, da Høyre satt i regjeringen, sier Stenseng.
Regjeringen har samtidig satt inn flere tiltak for å få unge og andre utenfor arbeidslivet over i jobb eller utdanning. Den viser blant annet til ungdomsgarantien og ungdomsløftet, samt 550 millioner kroner ekstra til arbeidsrettede tiltak i 2026.
Professor Axel West Pedersen ved OsloMet peker på at Norge internasjonalt har høy sysselsetting og et relativt sjenerøst trygdesystem. Han advarer mot å redusere trygdeytelser for kraftig for å få ned utenforskapet, fordi erfaringer fra blant annet Sverige viser at økt sysselsetting kan følges av høyere fattigdom.