Varaordfører Ulf Erik Knudsen mener bruken av hijab blant småjenter har økt kraftig i Drammen. Han beskriver barnehijab som et uttrykk for seksualisering og negativ sosial kontroll, og ønsker et forbud i kommunens skoler.
– Dette handler om kontroll. Det handler om styring. Det handler om seksualisering som vi i vårt samfunn ikke burde ha, sier Knudsen (61).
Den tidligere stortingsrepresentanten for Fremskrittspartiet, som nå representerer Industri- og Næringspartiet (INP), diskuterer utviklingen i en podkastsamtale med Shurika Hansen.
Knudsen forteller at han først la merke til flere hijaber blant jentene da sønnen gikk på barneskolen.
– Jeg så at det dukket opp flere og flere hijaber, og tenkte at dette ikke var bra. Det har akselerert, og nå ser jeg det helt ned i tre–fireårsalderen.
– En seksualisering av små barn
Knudsen mener hijabens begrunnelse gjør det særlig problematisk når plagget brukes av barn.
– Småjenter vil selvfølgelig gjerne kle seg som moren sin. Men dette med å dekke seg til er en seksualisering. Bakgrunnen er jo at menn ikke skal se på deg, og at du ikke skal by deg frem.
Han mener det er feil å betrakte barnehijab som et rent klesvalg eller et uskyldig religiøst symbol.
– Barnehijab er seksualisering av små barn. Det er det.
Knudsen sier utviklingen oppleves som et tilbakeskritt for likestillingen.
– Når vi ser dette i et moderne og likestilt samfunn, virker det som om vi har gått baklengs.
Han viser til sin egen mor, som arbeidet som økonomidirektør og var engasjert i frivillig arbeid for ungdom.
– Hun tilhørte en generasjon kvinner som kjempet seg frem. Jeg tror hun ville hatt sterke meninger om dette dersom hun hadde vært i live.
Foreslo forbud i Drammensskolen
Knudsen forteller at han tidligere fremmet forslag om å forby barnehijab i de kommunale skolene i Drammen.
Forslaget fikk etter det han husker bare støtte fra Fremskrittspartiet.
– Jeg synes det er et svært negativt trekk. Selv i en bydel som ikke har spesielt mange innvandrere, ser jeg det når jeg kjører forbi skolen.
Han sier han også legger merke til en høy grad av hijabbruk blant elever ved videregående skoler og på kjøpesentre i Drammen.
Knudsen mener små barn bør få utvikle seg fritt, uten at de pålegges symboler knyttet til seksualitet, religiøse regler eller familiens æresbegreper.
– Barn skal få være barn. De skal ikke ikles det jeg oppfatter som en religiøs tvangstrøye.
Hansen så jente i barnevogn med hijab
Under samtalen forteller Hansen at hun tidligere har skrevet om barnehijab i Drammen og blitt møtt med sterke reaksjoner.
Hun sier kritikere hevdet at hun ikke visste hva hun snakket om, og avviste at småjenter brukte hijab i byen.
Hansen forteller at hun selv har sett en svært liten jente sitte i en barnevogn med hijab.
– Det var i Drammen. Det er det eneste stedet jeg har sett en babyjente i barnevogn med hijab, sier hun.
Knudsen sier han også har sett svært unge jenter med stramt knyttede hodeplagg.
– Jeg så nylig et barn jeg vil anslå var rundt fire år, med et ordentlig sjal rundt hodet.
Bekymret for heldekkende plagg
Knudsen mener utviklingen ikke bare gjelder småjenter.
Han sier han har registrert økt bruk av hijab blant unge og voksne kvinner, og hevder også å ha sett kvinner med heldekkende ansiktsplagg på Gulskogen kjøpesenter.
– Jeg har ikke gått rundt og telt, men det er helt åpenbart en økt bruk.
Han mener slike plagg kan være et tegn på at enkelte miljøer beveger seg lenger bort fra sekulære og liberale norske verdier.
– Når du kommer til det nivået, skal det mye til for at vi klarer å integrere deg i et moderne, vestlig samfunn.
Knudsen understreker at voksne i utgangspunktet må få kle seg som de selv ønsker. Samtidig stiller han spørsmål ved hvor fritt valget faktisk er i miljøer preget av religiøse krav og sosial kontroll.
– Folk skal selvfølgelig få gå rundt i hva de vil. Men jeg tror ikke alltid at kvinner selv synes det er deilig å gå rundt med hijab.
Kvinner får ikke gå ut alene
Knudsen kobler hijabdebatten til et større problem med negativ sosial kontroll i enkelte innvandrermiljøer.
Han viser til kvinner og jenter som overvåkes av mannlige familiemedlemmer, og som ikke får bevege seg fritt uten følge.
– Du slipper ikke ut med mindre en bror, en fetter eller faren din er med. Det er et problem.
Han mener slike forhold står i direkte motsetning til grunnleggende norske verdier som individuell frihet og likestilling mellom kjønnene.
– Jeg ønsker at kvinner i Norge skal se på seg selv som likestilte og ha de samme mulighetene og rettighetene som menn.
Ifølge Knudsen kan personer fremstå som integrerte gjennom skole og arbeid, samtidig som det foregår omfattende kontroll i familien.
– Vi har mennesker som fungerer godt ute i samfunnet, men som lever under helt andre regler hjemme. Det må vi tørre å snakke om.
Vil ha et sekulært samfunn
Knudsen sier han ønsker et samfunn der religion har mindre innflytelse på politikk og på den enkeltes frihet.
– Jeg vil gjerne ha et sekulært samfunn med ytringsfrihet, likestilling og demokrati. Det er verdier jeg oppfatter som viktige norske verdier.
Han er bekymret for at sterkere religiøs identitet og økt bruk av tildekkende plagg kan være tegn på en radikalisering i enkelte miljøer.
Samtidig presiserer han at han ikke tror Norge står i fare for å bli overtatt av islam.
– Jeg er ikke en av dem som går rundt og tror at vi kommer til å bli tatt over. Men det er et helt annet samfunn sønnen min vokser opp i enn det jeg selv vokste opp i.
Knudsen mener problemet oppstår når religiøse og kulturelle regler begrenser kvinners og barns frihet.
– Det bør gå noen alarmklokker når vi ser barnehijab og heldekkende plagg. Det tyder på en kultur som det moderne, vestlige Norge ikke har hatt.
Etterlyser feministenes engasjement
Knudsen er kritisk til at kvinnebevegelsen og deler av venstresiden etter hans mening er forsiktige med å kritisere religiøst begrunnet kvinneundertrykking.
– Dette burde egentlig være blant de store plakatene i 8. mars-toget. Men der ser vi berøringsangst.
Han mener frykten for å bli stemplet som rasist eller islamfiendtlig gjør at politikere og organisasjoner unngår å snakke tydelig om sosial kontroll.
Hansen foreslår at en parole kan være «Nei til hijab».
Knudsen mener det er naturlig å starte med de yngste.
– Vi kunne begynt med nei til barnehijab.