Kristiansands-mannen Einar Øgrey Brandsdal (49) har blitt milliardær på netthandel gjennom selskapene netthandelen.no og blivakker.no. Han har siden 2018 dømt matvareleverandøren Oda, som tidligere hete kolonial.no, nord og ned.
Og han er like kritisk nå.
Aksjonærene har nylig skutt inn nye millioner i selskapet, i en emisjon som priset Oda til «bare» 750 millioner. Men det er et sort hull ifølge Brandsdal.
– De pengene må anses som tapt umiddelbart. Slik de operer nå kan det ikke lønne seg, sier han til Finansavisen.
Rett før juli fjor puttet ansatte 42 millioner inn i en emsisjon. Deres verdier er også radert ut i den siste, nye emisjonen.
Les også: Oda-ansatte kjøpte aksjer for 42 millioner – et halvår senere er alt tapt
Oda har tapt 1,4 milliarder kroner siden oppstart i 2014. De har tapt penger hvert eneste år.
Årsregnskapet til Oda Norway viser at de økte inntektene fra 2,7 til 3,1 milliarder kroner fra 2022 til 2023.
Driftsresultat på minus 252,4 millioner kroner. I 2022 var det minus 338,6 millioner.
Før sommerferien ble det hentet 750 millioner kroner i en emisjon. Prisingen var nede 0,01 kroner pr. aksje for å hente pengene.
I april 2021 var Oda verdsatt til hele 7,5 milliarder kroner, men alle de verdiene er tapt. Etter emisjonen er verdsettelsen 750 millioner svenske kroner – samme beløp som ble hentet i emisjonen, skriver Finansavisen.
Karl Munthe-Kaas, som startet selskapet, ble mot sin vilje skjøvet ut av sjefsstolen i mars. Nå blir han trolig også kastet ut av styret.
Det er i en innkalling til en kommende generalforsamling at Munthe-Kaas bedt om å tre ut av styret.
Det er de største aksjonærene Kinnevik, Summa Equity og Verdane som foreslår dette, skriver E24.
Brandsdal har god kjennskap til netthandel. Analysen hans er drepende.
– Matvarer på nett vil aldri lønne seg, sier han.
Oda prøver nå å selge varer til samme pris som lavpriskjedene, men samtidig må de frakte varene hjem til kunden i tillegg. «Da taper du mer jo mer du omsetter,» slår Brandsdal fast.
Han sier det er begrenset hvor mye automatisering kan få til av besparelser.
– Selskaper som har investert i robotlagre har ofte høyere lønnskostnader enn de uten roboter. Det er litt humor. Det ser så fancy og kult ut, men vi har kikket på dette fire ganger nå, og vi forstår ikke at det kan lønne seg, sier han.
De automatiserte lagrene tar mer plass, for at robotene kan operere.
– Andre har tettpakkede paller, mens robotlagrene faktisk har mye luft. Derfor sparer du ikke på å bruke robotlager.
Og kostnadene er skyhøye.
– De råeste robotlagersystemene er raske og effektive, men de er ekstremt dyre. Man kunne ha ansatt en masse folk i stedet.
– Har Oda noen vei utenom konkurs? spør Finansavisen.
– Oda går konkurs når folk ikke gidder å putte mer penger inn i det. Hvis de ikke begynner å ta seg betalt for å plukke varer. Ingen har foreløpig knekket den koden når man selger billige produkter. Derfor kan det aldri lønne seg å ha en nettbutikk som selger eksempelvis kulepenner eller viskelær med mindre noen finner opp en robot som plukker varer for 1 krone eller 50 øre. Men det systemet vil bli så dyrt at rentekostnaden blir skyhøye, sier Brandsdal.