Regjeringen legger opp til en ny pengepakke for det de omtaler som å styrke ytringsfriheten og dempe effekten av desinformasjon. Totalt 37,5 millioner kroner settes av til kunnskapsbygging, forskning, undersøkende journalistikk og oppfølging av sosiale medier.

– Vi ser at framande statar kan søkje å påverke oss, og vi veit at algoritmane ikkje bryr seg om nyansar», sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding.

Hun begrunner satsingen med behov for ««»ein sterk grunnmur i vår felles, offentlege samtale».

Kildebevissthet, eller meningskontroll?

Kjernen i pakken er 20 millioner kroner til å etablere «Tenk – senter for kjeldemedvit». Senteret skal organiseres som en uavhengig stiftelse der NTNU, Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar, Den norske Forleggerforening og Norsk Presseforbund står som stiftere.

Det nye senteret bygger videre på arbeid som allerede gjøres i «Tenk», skoleavdelingen i Faktisk.no, som tilbyr undervisning og verktøy i kildebevissthet og kritisk mediebruk for unge – blant annet om falske nyheter, konspirasjonsteorier og kritisk vurdering av kilder, ifølge Faktisk.no.

Regjeringen foreslår samtidig 5 millioner kroner til å starte opp et forskningssenter som skal følge utviklingen i offentligheten – med vekt på ytringsfrihet, polarisering og desinformasjon i Norge, ifølge Regjeringen.

Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), Landslaget for lokalaviser (LLA) og Institutt for journalistikk (IJ) får til sammen 4,5 millioner kroner i ekstra støtte for å styrke gravejournalistikken.

Åtte millioner kroner går til å styrke Medietilsynet, som får en sentral rolle i kunnskapsformidling om sosiale medier og skal forberede tilsyn etter EUs forordning om digitale tjenester (DSA).

Les også: Wikipedia-grunnlegger avslører alt: Slik ble leksikonet våpen i propagandakrigen (+)

Flere frykter EU vil kopiere amerikansk sensurmodell

DSA har fått kritikk for å gi EU og nasjonale myndigheter utvidet kontroll over hva som defineres som skadelig innhold på nettet. Flere eksperter og ytringsfrihetsorganisasjoner advarer om at loven kan åpne for politisk sensur og føre til at plattformer fjerner lovlig innhold av frykt for sanksjoner.

Flere avsløringer, blant annet gjennom de såkalte Twitter Files og amerikanske kongresshøringer, har vist at myndighetene under president Joe Biden presset teknologiselskaper som Twitter og Meta til å fjerne eller dempe innhold under koronapandemien – særlig innlegg som stilte spørsmål ved myndighetenes håndtering.

Dette har skapt internasjonal presedens for omfattende myndighetspåvirkning på sosiale medier, en praksis som kritikere mener nå risikerer å bli institusjonalisert i EU gjennom DSA-regelverket.

Jaffery kaller «slagkraftig journalistikk» en bærebjelke i demokratiet og peker på redaktørstyrte medier som motvekt til desinformasjon.

– Pressa er ei motvekt mot desinformasjon, og vi treng dei redaktørstyrte media meir enn nokon gong, sier hun i pressemeldingen.

Mens regjeringen sier de vil «styrke ytringsfriheten», mener kritikere at tiltakene i praksis gir myndighetene større innflytelse over hva som regnes som sant, relevant og tillatt å si.

Grensene mellom kildebevissthet, påvirkning og meningskontroll kan bli stadig vanskeligere å trekke – og ytringsfriheten stå svakere igjen.