En jusprofessor, en jusstudent og en saksbehandler krever nå at det religiøse skautet «hijab» skal bli en del av politiuniformen. Da burde kanskje en vikinghjelm også bli lovlig for åsatroende?
– Kvinner bruker hijab av ulike grunner, herunder religiøs overbevisning, identitet og personlig valg.
Slik innleder Imama Akram, Mona Lajili og Mads Andenæs sin kronikk som ble publisert i fagbladet Politiforum tidligere denne måneden.
– Så lenge religiøse hodeplagg kan tilpasses uniformen uten å hindre arbeidsutførelsen, er det vanskelig å se hvilket formål forbudet skal ivareta, fortsetter de og hevder at «uansett hvordan rettstilstanden forstås i dag, bør arbeidsgivere i de ulike bransjene ta hensyn til konsekvensene av dagens praksis, nemlig at kvalifiserte kvinner blir utestengt fra arbeidslivet».
– Reelt mangfold handler ikke bare om å akseptere ulikhetene hos hverandre, men om å faktisk tilrettelegge for dem. Etter vårt syn veier retten til å delta i arbeidslivet tyngre enn hensynet til en enhetlig uniform, mener Imama, Mona og Mads.
– Absolutt ikke
Så tok tidligere politiadvokat for Kripos, Terje Bjøranger, bladet fra munnen og tordnet til med et tilsvar i Politiforum.
– Hijab i politiet? Absolutt ikke, var det krystallklare budskapet. Hans nærhet til problemstillingen nuller fullstendig argumentene fra Imama, Mona og Mads.
Terje Bjøranger lister opp 10 tunge argumenter for at hverken vikingehjelmer eller religiøse hodeplass aldri kan bli en del av den norske politiuniformen. Her er et sammendrag av hans argumenter:
1) Svekket inntrykk av nøytralitet. Hijab er et synlig religiøst symbol som kan gjøre at publikum ikke oppfatter den ansatte som en objektiv håndhever av loven.
2) Fare for redusert tillit. Han mener synlige religiøse symboler kan svekke politiets troverdighet, særlig i konflikter hvor religion spiller en rolle.
3) Utfordringer i saker om æresmotivert kriminalitet. Han knytter æreskultur til religiøse påbud og forbud og fremhever betydningen av at politiet fremstår som religiøst nøytralt i slike saker.
4) Uniformen skal være enhetlig. Private religiøse og politiske symboler bør etter hans syn ikke inngå i uniformen. Han mener hensynet til en enhetlig uniform skal veie tyngre enn ønsket om å bruke hijab på jobb.
5) Hijab er etter hans syn et valg. For kvinner som søker jobb i politiet eller påtalemyndigheten, mener han hijabbruk normalt er frivillig. Dersom de prioriterer hijaben fremfor uniformskravene, mener han at de selv velger bort jobben.
6) Kan ikke likestilles med medfødte egenskaper. Han avviser sammenligningen mellom hijabbruk og egenskaper som etnisitet, hudfarge og seksuell orientering, fordi hodeplagget kan velges bort.
7) Forbud er etter hans syn ikke et yrkesforbud. Kvinner kan fortsatt søke og utføre jobben dersom de følger kravet om å avstå fra synlige religiøse symboler.
8) Mangfold krever ikke religiøse symboler. Han viser til at politiet allerede har mangfold i kjønn, etnisitet og legning. Ansatte kan ha ulik tro uten at denne vises på uniformen.
9) Han mener forbudet har juridisk støtte. Han viser til likestillings- og diskrimineringsloven § 9 og en avgjørelse fra 2014 om religiøse hodeplagg hos sikkerhetspersonale som støtte for hensynet til å fremstå som verdinøytral.
10) Et mer mangfoldig samfunn øker behovet for nøytralitet. Jo mer multietnisk og multireligiøst samfunnet blir, desto viktigere mener han det er at ordensmakten fremstår uten religiøs tilhørighet.
«Uansett hva jeg måtte mene. Tillates religiøse hodeplagg i Politiet, da endres Norge for alltid,» skriver Bjøranger.