USAs utenriksminister Marco Rubio utfordrer forestillingen om at det er nok å flytte til et land for å bli en del av det. Han mener amerikanerne er blitt for tilbakeholdne med å kreve at innvandrere tilpasser seg landets verdier og kultur. Nå etterlyser han en fornyet tro på nasjonal identitet, tydelige grenser og retten til å bestemme hvem som får slippe inn.
Det var under Federalist Societys årlige juristkonferanse i Washington fredag at Rubio tok opp spørsmålet om innvandring, assimilering og hva det egentlig betyr å være amerikaner.
Under spørsmålsrunden ble han spurt om USA hadde mistet troen på sin egen nasjonale identitet, og hvorfor det er blitt vanskeligere å kreve at innvandrere tilpasser seg det amerikanske samfunnet.
Rubio kalte det et svært godt spørsmål og gikk rett til kjernen av problemstillingen.
– Jeg mener det er forskjell på å komme til Amerika for å bo og arbeide, og å komme hit for å bli amerikaner. Det er ikke alltid det samme, sa han.
– Vi kan ikke bare åpne dørene
Rubio understreket at han forstår hvorfor mennesker ønsker å forlate fattigdom og farlige forhold for å skape seg et bedre liv i USA.
Men han mener ikke at dette gir noen automatisk rett til å bosette seg i landet.
– Vi kan ikke bare være et land som sier at hvem som helst kan komme hit fra hvor som helst i verden, uten å måtte følge noen regler.
Han viste til at innvandringen har forandret seg dramatisk gjennom historien.
For hundre år siden betydde reisen over Atlanterhavet ofte at man forlot hjemlandet for godt. I dag kan innvandrere holde tett kontakt med landet de kommer fra, og reise tilbake på få timer.
Rubio mener dette har endret forutsetningene for assimilering.
Han understreket at enhver suveren nasjon må kunne bestemme hvor mange mennesker som får komme, hvem som slipper inn og når de får adgang.
Vil bevare den nasjonale identiteten
Et sentralt poeng i Rubios budskap var at USA har en egen nasjonal karakter som er verdt å bevare.
Han avviste samtidig at denne identiteten er knyttet til én bestemt etnisk gruppe eller hudfarge.
– Vi er ikke bundet sammen av en felles etnisitet. Vi er ikke bundet sammen av en felles rase, sa han.
I stedet beskrev han amerikanerne som etterkommere av mennesker som nektet å godta begrensningene de møtte, og som ønsket å bygge et bedre liv.
Han viste både til europeiske innvandrere og til etterkommere av slaver som overvant slaveriet og den påfølgende rasesegregeringen.
Det er denne felles historien og viljen til å skape noe bedre som ifølge Rubio binder amerikanerne sammen.
Derfor mener han også at assimilering er helt avgjørende for å bevare landets nasjonale særpreg.
– De største patriotene valgte Amerika
Men Rubios budskap var ikke bare en advarsel om innvandring.
Han trakk også fram dem han mener er blant USAs aller største patrioter: mennesker som frivillig har valgt å bli amerikanere.
– Noen av de mest patriotiske menneskene du noen gang møter, er amerikanere som har valgt å bli det, sa han til applaus fra salen.
Rubio forklarte at mennesker som har levd under andre politiske systemer, ofte har en dypere forståelse av hva amerikansk frihet innebærer.
Han viste til samfunn der menneskers framtid i stor grad bestemmes av hvem foreldrene deres er, og hvilke forbindelser familien har.
– De vet at livet i dette landet er spesielt. De vet at livet her er annerledes, og de har mye å bidra med.
Rubio, som selv er født i USA av cubanske innvandrerforeldre, mente at innvandrere som har valgt å bli amerikanere, ofte setter større pris på landets verdier enn mennesker som aldri har opplevd noe annet.
– Folk som gjorde det på riktig måte og valgte å bli amerikanere, forstår ofte bedre hvor spesielt dette landet er enn en som meg, som er født her og har bodd her hele livet.
Han mener slike stemmer bør få langt større plass i samfunnsdebatten.
Rubios budskap var dermed todelt: USA skal fortsatt kunne ønske innvandrere velkommen, men det må skje på landets egne premisser.
Og for dem som ønsker å bli amerikanere, mener han at det handler om mer enn å få en adresse og en jobb. Det handler også om å bli en del av nasjonen.
