Tysklands forbundskansler Friedrich Merz hevdet lørdag kveld at president Vladimir Putin følger samme mønster som Adolf Hitler i 1938.

– Akkurat som Sudetenland ikke var nok den gang, stopper ikke Putin med Ukraina, sa Merz under CSU-konvensjonen i München.

I talen på CSUs landsmøte trakk Merz direkte paralleller mellom Putins invasjon av Ukraina og Hitlers anneksjon av Sudetenland i 1938.

– Det ville vært riktigere å bruke 1938 som den historiske analogien. Det var egentlig mønsteret vi burde ha sett allerede i 2014, og senest siden 2022 vet vi at det er en angrepskrig fra Russland mot Ukraina, mot Europa, sa Merz.

– Og hvis Ukraina faller, stopper han ikke. Og på samme måte som Sudetenland ikke var nok i 1938, Putin stopper ikke, fortsatte han.

Kritikk av tidligere feilvurderinger

Merz erkjente at europeiske ledere tok feil da de valgte 1914 som historisk parallell etter Russlands anneksjon av Krim i 2014.

– Mange som den gang hadde politisk ansvar i Europa brukte Christopher Clarks bok om «Søvngjengerne» og trakk en analogi mellom 1914 og 2014. Å tro at man skulle forhindre å gli stille inn i en konflikt som i 1914, har i ettertid vist seg å være en fundamentalt feil historisk analogi, sa Merz.

Han understreket at det ikke bare er en krig mot Ukraina, men et angrep på hele Europa.

– Dette er et daglig angrep mot hele Europa, territorialt mot Ukraina, men i alle henseender også mot Den europeiske union, mot samholdet i Europa, mot våre datanett, mot vår frihet, mot vår informasjonsfrihet, advarte kansleren.

To hovedprioriteringer: Økonomi og forsvar

Merz definerte to sentrale oppgaver for sin nye regjering: Gjenoppretting av økonomisk konkurransekraft og gjenoppretting av forsvarsdyktighet.

– Vi vil en dag ikke bli spurt om vi holdt grensen i den tyske pensjonsordningen ett år kortere eller lenger. Vi vil bli spurt om vi gjorde vårt bidrag – og det maksimale bidraget vi kunne yte – for å bevare frihet og fred, et åpent samfunn, en markedsøkonomisk ordning midt i Europa, sa Merz.

Han advarte om at det står på spill er selve fundamentet for demokratiet.

– Det står ikke mindre på spill enn nettopp dette: Frihet, fred, rettsstat, demokrati, liberalitet, åpenhet i våre samfunn. Og for dette må vi kjempe, sa kansleren.

3,5 prosent til forsvar – mulig verneplikt

Merz bekreftet at Tyskland nå bruker 3,5 prosent av BNP til forsvar, ikke bare de 2 prosent som NATO krever.

– På NATO-toppmøtet i Haag i juni kunne vi som Forbundsrepublikken Tyskland love at vi nå endelig virkelig setter i gang, ikke 2 prosent, men 3,5 prosent av vårt BNP til forsvar. Og mange andre europeere fulgte etter oss, sa han.

Han åpnet også for innføring av verneplikt hvis den nye frivillige ordningen ikke fungerer.

– Hvis vi ikke klarer å øke antallet soldater så raskt som vi trenger dem, må vi enda i denne valgperioden snakke om obligatoriske elementer av en militærtjeneste, i hvert fall for unge menn, sa Merz.

Han la til at han gjerne ville sett et obligatorisk samfunnsår for alle.

– Jeg er fast overbevist om at store deler av de unge generasjonene er villige til å gjøre en tjeneste for dette landet, sa kansleren.

Fire prioriteringer i utenrikspolitikken

Merz definerte fire klare utenrikspolitiske prioriteringer:

1. Hjelp til Ukraina så lenge de trenger det
2. Samhold i Den europeiske union
3. Opprettholdelse av NATO-alliansen så lenge det er mulig
4. Massive investeringer i egen forsvarsdyktighet

– Disse fire svarene er ledende for meg, sa Merz.

Slutter å «fase ut» – starter å «fase inn»

I talen varslet Merz også et radikalt skifte i tysk industri- og teknologipolitikk.

– Vi slutter nå endelig i vårt land å fase ut overalt. Vi faser nå inn igjen, og vi har ambisjonen om virkelig å være det moderneste landet, ett av verdens modernste land når det gjelder ny teknologi og nye arbeidsplasser, sa han.

Han kritiserte årene med «utfasering» av kjernekraft, forbrenningsmotorer og annen teknologi som ideologisk motivert.

– Tidene med atomutfasing, forbrennerutfasing, fordømmelse av bioteknologi – hele denne ideologien ligger bak oss, og det vil ikke få en ny sjanse til å påføre vårt land en slik skade som vi har opplevd de siste årene, sa Merz.

Fortsatt støtte til Ukraina

Merz understreket at støtten til Ukraina ikke er oppe til debatt.

– Det viktigste vi nå må gjøre innen utenriks- og sikkerhetspolitikk er for det første å sørge for at vi erkjenner dette. For det andre å sørge for at vi fortsetter å gi Ukraina hjelp, at vi ikke stiller spørsmål ved det, sa han.

Kansleren mottok stående applaus fra CSU-delegatene flere ganger under talen, spesielt da han snakket om forsvar og samarbeidet mellom CDU og CSU.