Dette er et ekstern innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

…for å fortelle europeiske politikere at de er en flokk sauer som over lang tid har kjørt land og folk dypt ned i en antidemokratisk tilstand og tatt fra folk muligheten til å snakke fritt. Aldri har jeg kjent meg så beveget over å høre en person som tar opp hva vi ser har gått galt, også i Norge.

I tillegg var det en fryd å se på sauene i salen som i god flokkmentalitet fikk passet sitt påskrevet og det av en amerikaner! 

Kommentarer i etterkant, når de hadde fått summet seg, var forutsigbar.  JD Vance må ikke komme her og komme her.  Vi skal ha rett til å fortsette den samme virksomheten med å importere dysfunksjonelle folk, skravle oss videre i det overbyråkratiske EU, straffe folk som mener noe vi ikke liker, nekte virksomhet til partier vi ikke liker og 1000-vis av andre ting vi som folk ikke trenger, ikke har bedt om og som gjør oss til slaver av det vi nesten kan kalle form et oligarki av europeiske politikere.

Klart flokken i salen ble fornærmet.  Det var nok å se på ansiktene deres som oste av misbehag over å få servert amerikansk mening om forholdene i Europa.   Tenk at han tør å henge bjella på katten.

Og så kom det uunngåelige.   USA er ikke med oss lenger.  Amerikansk deltakelse i Nato trappes ned og installasjoner forsvinner.   Europa må forsvare seg selv og bruke minst 5 % av BNP på militæret.  Det meste går til helvete og det skyldes Trump.

JD Vance kunnet sikkert ha snakket om langt flere ting når han først var i gang.  Handelsbalanse,  det grønne idioti som har skapt megaproblemer i Europa og hva et samlet Europa burde gjort med Russland.  Greit nok at han konsentrerte seg om noen få, men viktige aspekter. 

Ideelt sett burde talen hans ført til en begynnende selvransakelse blant de i salen.  Isteden velger de å gå i forsvarsposisjon.  Det er uklokt. 

Får jeg kjeft av kona for et eller annet, bør det umiddelbart føre til: Er det hold i det ? Er det noe jeg kan gjøre eller burde gjort annerledes?  Har hun rett i det hun sier? 

Det er ikke annerledes på den internasjonale arena.  Noen må tørre å målbære det som folk er opptatt av.  Og i dette tilfellet tror jeg Vance snakker for mange av oss. 

Dessverre er det liten grunn til optimisme for at flokken av politikere i det hele tatt vet hva selvransakelse innebærer.  For ikke å snakke om evne og vilje til å endre politikken. Vi snakker om en flokk som nok er mer selvgode enn selvransakende.