Dette er et eksternt innlegg og ble først publisert på Jarle Aabøs Facebook-side.
Hva gjør et sykehjem som tvinges til å kutte nattbemanningen på grunn av politiske prioriteringer? Jo, det festes overvåkingskameraer over sengene til de gamle som så kobles sammen til et kontrollrom.
Vanligvis ville jeg både fortalt hvilket sykehjem dette gjelder og hvilke kilder jeg har, men denne gangen må jeg dessverre gjøre et unntak.
Kildejakt med påfølgende ubehag vil jeg ikke bidra til, men jeg kan avsløre at dette sykehjemmet er drevet av en kommune, og at det ligger i Oslo der Høyre og Venstre har byrådsmakten.
Byens førstelinje for «en skinnende og varm» eldreomsorg heter Saliba Andreas Korkunc.
Han er født i 1987 og oppvokst på Røa i Oslo og bor nå på Holmen i Bydel Vestre Aker. En skikkelig vestkantgutt med andre ord og som ble siviløkonom etter noen år på Handelshøyskolen i Bergen.
Der var han også politisk rådgiver for helsebyråden i Bergen og stabssjef og politisk rådgiver for byrådslederen. Han har også vært nestleder i politisk avdeling i Høyres stortingsgruppe. En ikke så aller verst politisk karriere.
Før jeg fortsetter å fortelle om den nye iskalde kamera-eldreomsorgen i Oslo må jeg å ta en sving innom Hamar Sykehjem.
For 40 år siden fikk jeg som første herremann sommerjobb som hjelpepleier på dette sykehjems tunge avdeling. Første dag på jobb måtte jeg hjelpe de gamle i sykepleieruniform med bare legger, fordi ledelsen hadde jo helt glemt at de ikke hadde gutte-arbeidsklær å tilby. Private bukser var nemlig strengt forbudt.
Joda, jeg følte meg rimelig teit der jeg vrikket meg nedover korridorene i passe hårete bein.
Første dag på jobb skulle jeg også lære å stelle de gamle.
– Du kan gå inn til Olaug som vil lære deg det, sa en streng og ordknapp sjef.
Olaug skulle vise seg å være en omfangsrik og sengeliggende 92-åring som riktignok var klar i hodet.
Hun ba meg finne frem vaskefat og klut og hun instruerte meg videre i grunnkurset «Vask en eldre fra topp til tå». Å «gå over» alle detaljene på en naken kvinnekropp som fersk hjelpepleier som 18-åring tror jeg har satt sine spor.
Resten av sommeren ble et slags mareritt, og jeg skal spare dere for detaljene om «plukking», vanstell og innesperringer.
Etter hvert dukket det opp nok en mannlig 18-åring på avdelingen og vi gjorde felles sak.
En vakker sommerdag klarte vi å overtale ledelsen til å kunne ta med tre eldre demente menn ut. De hadde knapt sett solen på flere år og jeg husker fortsatt at den ene tisset på seg allerede i heisen av begeistring på vei ned til turen som skulle gå til uteserveringen på Stallgården.
Vi spanderte iskald øl på herrene og det var ikke bare solen som skinte den dagen. Det gjorde også øynene til de tre gamle.
Denne sommeren skulle jeg gjerne ha glemt, men jeg klarer det bare ikke. Det er ikke få netter de siste 40 år at sommerjobben dukker opp som vonde drømmer når jeg sover.
Tilbake til iskalde kameraer på et sykehjem i Oslo med 75 gamle fordelt på seks avdelinger.
I dag er det seks hjelpepleiere og to sykepleiere som passer de eldre og pleietrengende fra 20.00 til 05.00.
Hjelpepleierne går sine faste runder og bruker øyne og nese for å sjekke at deres eldre sover trygt og godt.
Skulle nesen avsløre at her «har det gått galt i pysjen» blir dette tatt tak i der og da. Avslører øynene redsel og angst kan pleieren sette seg på sengekanten å gi noen vennlige ord og stryke den eldre med sin varme hånd.
Den slags blir det snart slutt på. Sykehjemmets nye siviløkonom-virkelighet er at antall hjelpepleiere kuttes fra seks til fire og at kun en sykepleier beholdes.
Det igjen betyr at det ikke er nok ansatte for å gå de nattlige runder for å passe på de eldre. Løsningen er altså å bygge et kontrollrom med tv-skjermer som sender livebilder fra de gamles soverom.
Hvor iskald skal egentlig eldreomsorgen tillates å kunne bli? Hva med personvern og privatliv når en gammel får et kamera mitt i trynet? Og hvor ble det av en hjelpepleiers evne til å lukte eller se at her er det noe som har skjedd?
Som alltid skal man ta høyde for at «ting går seg til». Denne gangen vil jeg ikke det.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Hvorfor gir du pengene dine til såkalte gode formål?