President Donald Trump gikk hardt ut mot det amerikanske utdanningssystemet og beskrev Utdanningsdepartementet som en institusjon preget av ineffektivitet og svindel. Han viste til en rapport som hevder at USA ligger langt nede på listen over utdanningskvalitet globalt, til tross for at landet bruker nær mer penger per elev enn noe annet land.
Det var Fox news som først skrev om saken.
Presidenten har instruert Department of Government Efficiency (DOGE), ledet av Elon Musk, til å undersøke måter å redusere statlige utgifter på. I den forbindelse har Utdanningsdepartementet (DOE) blitt en del av vurderingen for mulige budsjettkutt.
Dette initiativet innebærer at presidenten og DOGE ser på hvordan offentlige midler kan brukes mer effektivt, og enkelte deler av Utdanningsdepartementets budsjett har blitt vurdert som potensielt unødvendige.
Ideen er å gjøre bruken av offentlige penger mer effektiv.
Effektivisering av staten og DOGEs rolle
Ved større endringer i organisasjoner er det vanlig at ansatte blir usikre på fremtiden, og mange forbereder seg på mulige konsekvenser, som omstillinger eller oppsigelser.
Ifølge en meningsartikkel publisert i Fox News kan det samme sies om situasjonen i Washington D.C., der Trump-administrasjonen vurderer drastiske kutt i departementets budsjett.
Trump har uttrykt et ønske om å gjøre staten mer effektiv ved å kutte det han ser på som unødvendige utgifter og programmer. Tidligere presidenter har hatt lignende ambisjoner om å redusere statlig byråkrati, men har møtt motstand.
Trump-administrasjonen har iverksatt flere reformer, blant annet reduksjon av USAIDs virksomhet og tilbud om frivillige sluttpakker for statsansatte. Elon Musk har også vært involvert i kostnadsreduserende tiltak, kjent for sin evne til å effektivisere driften av selskaper, som da han reduserte Twitters ansatte med 80 % uten å senke produktiviteten.
President Trump har en pågående konflikt med det amerikanske byråkratiet, og nå har han rettet fokuset mot Utdanningsdepartementet. Han mener at dette departementet har blitt et sentrum for venstreorienterte ideologier.
Les også: Musk retter blikket mot neste mål: – Helt sprøtt (+)
Forslag til endringer i Utdanningsdepartementet
For å avvikle Utdanningsdepartementet på en kontrollert måte foreslås det å behandle dets tre hovedoppgaver separat i stedet for en samlet nedleggelse.
For å gjøre dette på en ryddig og effektiv måte foreslås det at den foreslåtte utdanningsministeren, Linda McMahon, samarbeider med andre aktører for å løse hver oppgave separat og gradvis. Målet er å unngå kaos og sikre at alle funksjonene blir håndtert på en organisert måte.
Studielån og stipend: Forslaget går ut på at ansvaret for studielån og stipend flyttes ut av utdanningsdepartementet og over til en egen, selvstendig finansinstitusjon. Grunnen til dette er at myndighetene forvalter enorme summer – 1,6 billioner dollar i lån og 110 milliarder dollar i årlig støtte – noe som krever en mer spesialisert tilnærming.
Finansiering av grunnskolen: I dag gir det amerikanske utdanningsdepartementet rundt 100 milliarder dollar årlig til delstater og lokale skoledistrikter. Pengene kommer ofte med strenge regler og krav, inkludert politiske retningslinjer knyttet til rase og kjønn. Disse midlene bør overføres til delstatene med få eller ingen betingelser.
Ideologisk produksjon: For det tredje må Trump stenge utdanningsdepartementets sentre for ideologisk virksomhet og fjerne de byråkratene som styrer dem. Departementet har et stort nettverk av slike sentre, finansiert gjennom forskningsprogrammer og ulike frivillige organisasjoner, som bruker pengene til å fremme venstreorientert aktivisme.
Les også: Musk raser etter dommeravgjørelse: – Helt sinnssykt – største svindelen i menneskehetens historie!
Kan Trump lovlig legge ned departementet?
Det diskuteres om en president i USA kan legge ned Utdanningsdepartementet uten Kongressens godkjenning. Noen rundt Trump mente at presidenten kunne gjøre dette alene ved å bruke sin utøvende makt, slik det ble gjort med USAID (en annen offentlig organisasjon).
Men dette er lite sannsynlig, fordi en slik handling vanligvis krever at Kongressen vedtar en egen lov for det. Alternativt måtte Kongressen gi presidenten spesielle fullmakter til å omorganisere regjeringen, noe som ofte skjedde mellom 1932 og 1984, men som er mindre vanlig nå.
Når en stor og dristig forandring, som å legge ned et helt departement, skal gjennomføres, er det veldig viktig å ha støtte fra folket. I dette tilfellet handler det om Trump-administrasjonens mål om å legge ned utdanningsdepartementet.
Les også: Trump gir Musk frie tøyler til å kutte i staten: – Vi finner mengder med utnyttelse og svindel
Hvordan sikre offentlig støtte?
For å få folk med seg, må de forsikre amerikanerne om at viktige tjenester ikke vil forsvinne, selv om departementet legges ned.
Dette inkluderer blant annet at studenter fortsatt kan få studielån, at skolene fortsatt vil få støtte til spesialundervisning for barn med spesielle behov, og at borgerrettigheter vil bli ivaretatt av andre instanser, som justisdepartementet.
Når folk føler seg trygge på dette, kan fokuset rettes mer mot å fjerne det som mange mener er upopulære og splittende politiske ideologier som har påvirket skolesystemet. Et lignende grep har Elon Musk tatt i andre sammenhenger, som for eksempel med USAID.
Dersom Trump-administrasjonen lykkes med denne strategien, vil det kunne bli en av de mest omfattende statlige reformene i nyere tid.
President Donald Trump har kritisert det amerikanske utdanningssystemet og mener Utdanningsdepartementet er ineffektivt og preget av unødvendige utgifter. Ifølge ham bruker USA mer penger per elev enn noe annet land, men havner likevel langt ned på internasjonale rangeringer for utdanningskvalitet.
Det var Fox News som først skrev om saken.
Administrasjonen har satt fokus på effektivisering av statsapparatet, og en avdeling ledet av Elon Musk, Department of Government Efficiency (DOGE), har blitt bedt om å finne måter å kutte offentlige kostnader på. I den forbindelse har Utdanningsdepartementet blitt en del av diskusjonen om mulig avvikling eller omstrukturering.
Trump har gjentatte ganger vært tydelig på at han vil redusere statlig sløsing og fjerne programmer han ser på som unødvendige. Han har lovet at eventuelle endringer ikke skal gå ut over kjernetjenestene, men at en mer effektiv organisering er nødvendig.
Når det snakkes om omstrukturering, oppkjøp eller fusjoner i en bedrift, opplever ansatte ofte frykt for hva som kan skje. De begynner å oppdatere CV-ene sine og tenker på muligheten for oppsigelser.
I en meningsartikkel publisert av Fox News diskuteres en mulig strategi for å demontere Utdanningsdepartementet. Her pekes det på at en gradvis prosess vil være mer hensiktsmessig enn en plutselig nedleggelse.
Trump har lovet å effektivisere staten ved å redusere sløsing, kutte programmer han ser som unødvendige, og gjøre styringen mer økonomisk ansvarlig. Mange tidligere presidenter har forsøkt å «redusere statens størrelse,» men byråkratiet har ofte satt en stopper for det.
Denne gangen er det annerledes. Trump-administrasjonen har satt i gang store reformer, blant annet nedleggelse av deler av USAID og frivillige oppkjøpspakker for statsansatte. Elon Musk spiller også en rolle her, og han er kjent for sine effektive kostnadskutt, som da han reduserte Twitters ansatte med 80 % uten å senke produktiviteten.
President Trump har en pågående konflikt med det amerikanske byråkratiet, og nå har han rettet fokuset mot Utdanningsdepartementet.
Han mener at dette departementet har blitt et sentrum for venstreorienterte ideologier.
Den beste måten å avvikle utdanningsdepartementet på er å håndtere de tre hovedoppgavene hver for seg, i stedet for å gjøre alt på én gang.
For å gjøre dette på en ryddig og effektiv måte foreslås det at den foreslåtte utdanningsministeren, Linda McMahon, samarbeider med andre aktører for å løse hver oppgave separat og gradvis. Målet er å unngå kaos og sikre at alle funksjonene blir håndtert på en organisert måte.
Omorganisering av oppgaver
En mulig løsning er å flytte forvaltningen av studielån og stipend fra Utdanningsdepartementet til en egen finansinstitusjon. Dette fordi det offentlige administrerer store summer i studiefinansiering, noe som kunne håndteres mer effektivt av en spesialisert instans.
Når det gjelder grunnskolefinansiering, mottar amerikanske delstater betydelig føderal støtte med strenge retningslinjer. Det foreslås at disse midlene overføres til delstatene med færre bindinger, slik at lokale myndigheter får mer selvstyre over utdanningspolitikken.
Det er også reist bekymringer om at Utdanningsdepartementet fungerer som en plattform for politisk aktivisme. Kritikerne mener det offentlige utdanningssystemet i stor grad fremmer bestemte ideologiske perspektiver, og at en reform er nødvendig for å sikre en mer balansert tilnærming.
Politiske og juridiske utfordringer
Spørsmålet om hvorvidt en president har myndighet til å legge ned et departement uten Kongressens godkjenning er omdiskutert. Noen hevder at dette kan skje gjennom utøvende ordre, men historisk sett har slike omfattende endringer krevd godkjennelse fra Kongressen.
Det ble for eksempel gitt spesielle fullmakter for å omorganisere myndighetsstrukturen mellom 1932 og 1984, men slike fullmakter er i dag sjeldnere.
For å få offentlig støtte til en eventuell nedleggelse av Utdanningsdepartementet er det avgjørende å forsikre befolkningen om at viktige tjenester ikke forsvinner. Det innebærer at studenter fortsatt vil ha tilgang til finansiering, at spesialundervisning for barn med spesielle behov opprettholdes, og at borgerrettigheter fortsatt ivaretas gjennom andre instanser, som Justisdepartementet.
Dersom Trump-administrasjonen lykkes med denne strategien, vil det kunne bli en av de mest omfattende statlige reformene i nyere tid.