Bare 12 prosent av studentene i Oslo svarer at de ville kjempet militært dersom Norge ble invadert. Det viser en undersøkelse Sentio har gjennomført for Universitas blant 300 studenter.

Ved Krigsskolen reagerer kadett Gabriel Engbråten på tallene.
– Det er et litt skremmende tall, sier han til Universitas.

40 prosent ville bidratt sivilt

Sammen med medkadett Kristoffer Sæbø utdanner han seg til troppssjef i Hæren. De mener totalforsvaret forutsetter at flere er villige til å ta ansvar dersom landet angripes, og understreker at militær innsats ikke kan overlates til «noen andre».

Undersøkelsen viser samtidig at 40 prosent av studentene ville bidratt sivilt, mens 21 prosent ville forsøkt å flykte. Blant kvinnelige studenter svarer 5 prosent at de ville kjempet militært, mot 30 prosent av mennene.

Forsker Forsvarets institutt for forsvarsstudier Magnus Håkenstad mener tallene ikke nødvendigvis er så alarmerende som de kan virke.
– Min umiddelbare reaksjon var at det var oppsiktsvekkende lave tall. Men når man ser nærmere på det, framstår det ikke fullt så oppsiktsvekkende, sier han.

15 % med fullført førstegangtjeneste

Han peker på at rundt 15 prosent av unge har gjennomført førstegangstjeneste de siste årene – omtrent samme andel som sier de ville kjempet. Når de som vil bidra sivilt regnes med, er andelen 52 prosent.

Engbråten understreker likevel at sivile bidrag ikke er nok alene.
– Til syvende og sist så trenger man soldater for å holde fienden unna, sier han.

Flere studenter Universitas har snakket med, peker på behovet for både militære og sivile roller. Spørsmålet undersøkelsen reiser, er om dagens studenter føler eierskap til totalforsvaret – og om de vet hvilken rolle som kan bli deres i en krise.