Fremskrittspartiet fremmer forslag i Stortinget om kraftig innstramming i reglene for å få norsk statsborgerskap – blant annet med ti års botid, strengere språkkrav, troskapsed og totalstans for kriminelle.
Forslaget er sendt til Stortinget og innebærer flere omfattende endringer i dagens regelverk.
Vil nekte kriminelle statsborgerskap
I perioden 2021–2024 innvilget Norge 145.261 statsborgerskap, mens Danmark i samme periode ga 21.242. Det betyr at Norge i perioden har delt ut om lag sju ganger så mange statsborgerskap som Danmark – under Ap- og Sp-ledet regjering.
Sammen med partileder Sylvi Listhaug vil stortingsrepresentant Erlend Wiborg nå skjerpe kravene betydelig.
Et av hovedpunktene i forslaget er at personer dømt til ubetinget fengsel over 90 dager aldri skal kunne få norsk statsborgerskap.
– FrP vil nekte kriminelle muligheten til å bli norsk statsborger. Vi har ikke bruk for flere kriminelle i Norge, de skal ut av landet, ikke belønnes med statsborgerskap, sier Wiborg i en uttalelse til iNyheter.
For ubetingede straffer under 90 dager skal dagens ordning med karenstid videreføres.
Les også: FrP konfronterer Ap etter helomvending i asylpolitikken: – Har kritisert oss i 20 år
Ti års botid, strengere språkkrav og krav om selvforsørgelse
FrP foreslår videre at alle søkere må ha minimum ti års botid i Norge før statsborgerskap kan innvilges. I dag er hovedregelen at en søker må ha hatt minst sju års opphold i Norge i løpet av de siste ti årene for å kunne innvilges norsk statsborgerskap.
I tillegg vil partiet heve språkkravet til minimum B2-nivå, kreve bestått prøve i «grunnleggende norske verdier» og innføre en troskapsed etter modell fra Danmark.
– Vi må sørge for at de som skal bli norske statsborgere er godt integrert, kan språket og er selvforsørgende sånn at de ikke belaster skattebetalerne. Dette vil vi også stille krav om for å bli norsk statsborger, sier Wiborg.
B2-nivå i språk innebærer at søkeren må kunne forstå og bruke norsk på et selvstendig og relativt avansert nivå, delta aktivt i faglige og samfunnsmessige samtaler og uttrykke seg klart både muntlig og skriftlig.
En troskapsed innebærer at den som får statsborgerskap formelt lover lojalitet til Norge, landets lover og demokratiske styreform. FrP viser til den danske modellen, der nye statsborgere må avlegge en offentlig erklæring om troskap til Danmark og det danske samfunnet.
Et annet sentralt forslag er krav om selvforsørgelse de siste fem årene før statsborgerskap kan innvilges. Søkeren må ha hatt en lønnsinntekt tilsvarende minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) i denne perioden (med unntak for alderspensjonister).
Hensikten med kravet er å sikre at nye statsborgere er økonomisk selvstendige og ikke en belastning på offentlige ytelser og skattebetaleren. Forslaget skal dermed fungere som et integrerings- og bærekraftskrav, der statsborgerskap knyttes tydeligere til arbeidstilknytning og bidrag til fellesskapet.
Les også: Uføretrygd i Oslo: Innvandrere nær dobbelt så ofte uføre – Midtøsten og Afrika skiller seg ut
Flyktninger bør reise tilbake
Innstrammingene stopper ikke ved språk, botid og selvforsørgelse. Som del av den samlede reformen vil partiet også stramme inn reglene for barn født i utlandet med én norsk forelder. FrP mener statsborgerskap ikke bør være en automatisk rettighet basert på biologisk tilknytning alene, men forutsette dokumentert og varig kontakt med den norske forelderen.
Det innebærer krav om fast tilknytning og faktisk samvær for at barnet selv skal kunne få norsk statsborgerskap.
Forslaget inneholder også et tydelig signal om at statsborgerskap ikke bør gis til personer med flyktningstatus dersom situasjonen i hjemlandet bedrer seg.
– Hovedregelen må være at flyktninger reiser tilbake til hjemlandet sitt så fort det er trygt, da kan vi ikke dele ut statsborgerskap til disse, sier Wiborg i uttalelsen til iNyheter.