På Munkerud skole med 700 elever skal 2. trinn denne uken delta i en Ramadan-feiring. Trolig er temadagen et klart brudd på utdanningsloven.
Torsdag 19. mars skal rektor og hans stab på 2-trinn feire en av islamsk såkalte viktigste søyler på Munkerud barneskole på Nordstrand i Oslo. En måned med faste og null sex på dagtid for troende muslimer, avsluttes som kjent med den store festen «Eid».
Artikkelen fortsetter.
På ukeplanen skolen sendte ut til foreldrene til med barn i syv års alderen i forrige uke, stod kun følgende om den muslimske dagen rektor og lærerne byr opp til:
«Eid feiring på skolen med ulike aktiviteter. De som vil kan pynte seg litt ekstra.»
Mer informasjon enn dette har foreldrene ikke mottatt. De vet ikke hva «aktivitetene» innebærer. Kommer det imamer eller andre muslimske representanter til skolen og deltar på Eid-temadagen?
Foreldrene har heller ikke blitt tilbudt et annet opplegg for temadagen, og de som vurderer å holde barna hjemme er redd for konsekvensene av det, ifølge iNyheters kilder. De ønsker å være anonyme.
Rett til fritak
Opplæringsloven er krystallklar. Fritak fra religiøse markeringer i skolen er hjemlet i opplæringslova § 14-6. Reglene gir foreldre og elever rett til fritak fra innhold i undervisningen som de opplever som utøvelse av en annen religion eller livssyn, eller som de finner støtende/krenkende. Skolen plikter som for eksempel ved skolegudstjenester å tilby elevene et alternativt opplegg.
Etter først å prøve å kontakte rektor ved skolen uten å få svar (mer om det under) henvender iNyheter seg per epost til Kristian Olav Mørch, er juridisk direktør i Utdanningsetaten i Oslo.
– Hvis en Oslo-skole feirer Eid gjennom en «temadag», skal det defineres som en «religiøs markering»?
– Om en temadag om Eid oppleves som utøvelse av annen religion eller som krenkende, vil avhenge av hvordan temadagen gjennomføres. Fritaksretten skal ta utgangspunkt i elevens og foreldrenes oppfatning. Hvis foreldrene eller eleven ønsker fritak fra en slik temadag, må derfor skolen i utgangspunktet gi eleven fritak, med mindre begrunnelsen for fritak er åpenbart urimelig, svarer Mørch.
– Hvis ja, plikter skolen å innrømme fritak fra Eid-feiringen for alle elever?
– Retten til fritak, forutsetter at det søkes om dette. Det må også gjøres individuelle vurderinger. Det betyr at selv om det er gitt fritak til én elev, så innebærer ikke dette at alle andre også vil få fritak.
– Plikter skolen å tilby et alternativt opplegg som for eksempel temadagen «Den kristne påske?
– Hvis elevene får fritak, vil de få et annet pedagogisk opplegg fra skolen.
Omsider svar fra rektor
iNyheter sendte søndag ettermiddag åtte spørsmål til rektor Andreas Mikkelborg. Han unngikk å svare på spørsmålene i 24 timer. Sent mandag ettermiddag kom svarene
– Hvor stor andel av elevene deltar i Ramadan?
– Vi på skolen har ikke oversikt over hvor mange elever som deltar i Ramadan.
– Kan du sende over programmet/dagsorden for temadagen?
– Temadagen du viser til, inngår som en naturlig del av skolens pedagogiske opplegg om høytider, tradisjoner, mangfold og fellesskap, og innholdet er tilpasset elevenes alderstrinn. Dette er ikke en religiøs markering i skolens regi, men ordinær opplæring innenfor skolens mandat, skriver Mikkelborg.
– Får skolen besøk av imamer eller andre islamske religiøse personer?
– Nei.
– Har skolen gitt foreldrene mulighet til å reservere sine barn fra den religiøse ramadan-feiringen, slik at elever slipper å delta på denne islamske temadagen?
– Temadagen er ikke en religiøs feiring, men inngår som en del av skolens ordinære undervisning. Fritaksrett kan likevel være aktuelt dersom en konkret aktivitet, etter loven, vurderes som religionsutøvelse eller livssynsmessig tilslutning. Det er viktig å understreke at elever ikke kan fritas fra å oppnå kompetansemålene eller fra å tilegne seg kunnskap om ulike religioner og livssyn generelt, men det er anledning til å søke fritak fra bestemte aktiviteter.
– Har skolen reservasjonsrett når det gjelder skolegudstjenester?
– Ved skolegudstjenester er det elever og foreldre som har rett til fritak etter opplæringsloven. Dersom en skole tilbyr deltakelse på skolegudstjeneste i skoletiden, må skolen informere foresatte i god tid og tilby et likeverdig alternativ med tilsvarende faglig innhold.
Les også: Yama Wolasmal ber sammen med intervjuobjektene: – Allah gir meg styrke i jobben
Etterspillet: – Ikke presis nok
Etter at iNyheter sendte sine spørsmål til rektor søndag ettermiddag, valgte han å igangsette en opprydning-aksjon før han svarte på spørsmålene 24 timer senere. I en mail til alle foreldre som skolen sendte mandag 14.00 får foreldrene vite følgende:
«Hei alle foresatte på 2. trinn. Det har kommet noen spørsmål angående temadagen på torsdag. Vi ser at formuleringen i ukeplanen ikke var presis nok og ønsker å presisere at vi skal markere og lære om høytiden Eid. Dette gjør vi i forbindelse med å lære om alle de største religionene i verden, i tråd med læreplanverket i skolen. I læreplanen står det at gjennom kunnskap om ulike religioner og livssyn skal elevene utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunns – og arbeidslivet. Det er formålet med denne temadagen. Neste uke skal vi lære om høytiden påske som feires i flere religioner. Må alle ha en fin dag videre. Hilsen lærerne på team 2.»
Fakta om Ramadan:
Ramadan regnes som en av de helligste periodene i islam. I en måned faster mange muslimer fra soloppgang til solnedgang. Mange ber også mer enn vanlig og går til moskeen om kvelden.
Om Eid:
Dette en stor muslimsk høytid som feires av muslimer over hele verden. Ordet “Eid” betyr “fest” eller “feiring” på arabisk og feires som en avslutning på Ramadan. Muslimene går til Eid-bønn i moskeen, spiser god mat og besøker familie og venner. Barn får ofte gaver eller penger.
Send tips til: [email protected]