Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger. KNK er et pseudonym for en norsk borger som er sentralt plassert i mange sentrale beslutningsprosesser. Dessverre gjør yrket at han må være anonym, men innsikten han får er interessant for våre lesere.

De verste menneskene har alltid de beste intensjonene.

Den regelen gjelder selv når vi snakker om ondskap av monstrøs, historisk karakter. Hitler trodde han skulle berge Tyskland fra undergangen. Stalin ville skape et samfunn hvor alle, ikke kun de rike, fikk leve godt.

Òg har man gode nok intensjoner, kan dermed de mest grusomme påfunn forsvares. Jødene ble kastet i gasskamrene, selveiende bønder ble sultet eller sendt til GULag.

Jeg mener ikke med dette å trekke en linje fra Hitler eller Stalin til noen norske politikere av i dag. Jeg mener med dette kun å vise at å bedømme en politikk etter intensjonene alene, er meningsløst.

Dessverre blir denne feilen likevel begått igjen og igjen.

Vi ser det innenfor innvandringspolitikken.

Ola Svennebys forslag om innvandringsstopp fordi han frykter for at samfunnet vil falle sammen på sikt, er blitt møtt med moralistiske motargumenter.

Svenneby står for menneskerettighetsbrudd, de som vil ha en liberal innvandringspolitikk er for menneskerettighetene.

Underforstått: De er gode, han er ond.

Vi ser det også innenfor klimapolitikken. I de gode intensjonenes navn, blir ingen utgifter spart. Oljefelter blir elektrifisert, reinbeiteområder blir pepret med landvind, og havvind skal subsidieres.

Klimagevinsten er ikke-eksisterende eller knapt målbar, men i de gode intensjonenes navn lar galskapen seg ikke stoppe.

Dermed blir et spørsmål viktig: Hvordan skal vi argumentere i møte med  forkjemperne med de gode intensjonene?

Den sedvanlige metoden er omstendelig å vise at man egentlig er enig med menneskene med de gode intensjonene.

Man kan gjøre som Ola Svenneby og si at det man foreslår er i tråd med menneskerettighetene, og dermed at man kan være et godt menneske selv om man ønsker kontroll på grensene.

Dessverre er dette en metode som gjør de selvutnevnt gode menneskene kan fortsette i rollen som selvutnevnte moralske dommere.

Underforstått godtar man at deres moralske målsettinger og intensjoner skal være rådende for debatten. Da taper man gjerne debatten på sikt.

En bedre metode er å påpeke hva de faktiske konsekvensene av dagens politikk med høy sannsynlighet vil være, og hva slags samfunn de som slåss for en slik politikk dermed i praksis arbeider for.

Man er dessuten ærlige. Verken Bjørnar Moxnes eller Lan Marie Berg er idealister. De liker bare ikke å betale for noe som helst selv.

Les også: Bløffmakerne Terje Aasland og Espen Barth Eide

De som ønsker en videreføring av dagens innvandringspolitikk arbeider for et Norge som vil bli delt etter etniske skillelinjer. Et Norge som i morgen vil få de samme konfliktene som Sverige og Frankrike opplever idag. De vil dessuten i praksis føre en politikk som vil gjøre at flere mennesker vil drukne i Middelhavet. De arbeider dessuten for en politikk som vil ødelegge den norske velferdsstaten på sikt.

Alt for selv å kunne stråle en stakket stund i glansen som et godt menneske.

Slike mennesker fortjener å bli omtalt som det de er: Hyklere. Hvis hykleri vil ødelegge Norge.

De som ønsker en videreføring av dagens klima- og energipolitikk, arbeider for et Norge hvor oljefondet blir tappet i lobbyismens navn. Konsulenter, utenlandske fond og kraftselskaper skal tjene enorme summer, mens vanlige folk skal måtte betale gjennom både høyere skatt, dyrere strøm og økte klima-avgifter. 

De kaller seg miljøforkjempere, men er kun opptatt av egen lommebok. De bøyer nakken for Kina, mens de aldri blir ferdige med å klandre vesten.

I det hele tatt er hyklere et godt ord som bør brukes oftere.

Lan Marie Berg er ikke snill. Hun vil ødelegge den norske modellen og Norge. Erik Solheim er ikke snill. Han er Kinas betalte lakei. Unge Venstres leder Ane Breivik er ikke en menneskerettighetsforkjemper, hun vil ødelegge kvinners livsrom i Norge.

Noen vil innvende at en slik ordbruk vil være med på å polarisere ordskiftet.

Problemet er bare at det er hyklerne som er opptatt av å regulere ordbruken slik.

Selv har de ingen grenser for hvilke merkelapper som de benytter om sine motstandere. De er klimafornektere, rasister, menneskerettighetsbrytere, sinnsyke eller helst begge deler, eller man minner om en slik.

Av frykt for å bli karakterisert slik tier mange. Karrierer kan gå tapt.

Den frykten kan ikke bare ramme den ene siden. Da går alt til helvete.

La oss derfor slåss for et mer polarisert ordskifte. I dramatiske tider vil retorikken måtte bli mer tilspisset.

Menneskene som slåss for en liberal innvandringspolitikk slåss for å gjøre  nordmenn til minoritet i eget land, og for at flere skal drukne i Middelhavet. Mennesker som slåss for dagens klima- og energipolitikk slåss for høyere skatter, høye strømpriser og for at Kina skal få slippe ut mye mer.

La oss snakke realistisk om hva politikk fører til. Gode intensjoner er ingenting verdt.

Tiden for å pakke ting inn i bomull må være over.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal