Rektorene opplever at det statlige regelverket presser dem knallhardt og at de får begrenset støtte fra kommunene.
70 prosent av skolelederne (rektorene) beskriver sitt eget arbeid som helsefarlig.
– Arbeidshverdagen til mange norske rektorer er preget av toppstyring, uklare linjer og høyt press. Dette begrenser evnen deres til å utvikle skolene, og påvirker både trivselen til skolelederne og resultatene til elevene, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet i en pressemelding.
En ny forskningsrapport fra Universitetet i Agder viser det forbundet omtaler som «urovekkende funn». Folk slutter, få vil ha rektorjobbene.
– Det er alvorlig at halvparten av norske kommuner ikke har en etablert skolepolitikk. For mange steder mangler vi et godt støttesystem rundt rektorene og skolene våre. Det er lett å forstå at mange velger å forlate yrket, mens andre mulige ledere velger å ikke søke på disse stillingene, sier professor Morten Øgård fra UiA.
Opplæringsloven drar ned motivasjonen
Opplæringsloven er noe av det skolelederne oppgir som en stressfaktor. Dette gjelder særlig paragraf 9A, som handler om skolemiljø og mobbing.
– Denne skaper vansker i hverdagen for skolelederne, og det drar ned motivasjonen. Flere av rektorene som må stå i en tunge juridiske prosesser, slutter i etterkant, sier forsker Linda Hye på UiA.
Dette må tas alvorlig, mener Skolelederforbundet.
– Kommunene må bygge støtte rundt rektorene og gi dem klarere rammer for hva de har lov til å gjøre og hva som forventes av dem. Undersøkelsen viser at rektorene har stor frihet til å påvirke det pedagogiske utviklingsarbeidet, men få muligheter til å påvirke. Skal vi styrke kvaliteten i skolen og sikre at ungene våre har en de beste skolene og barnehagene, må kommunene prioritere de viktigste lederene, avslutter Stig Johannessen.