Da har jeg kommet meg til den nå ganske så berømte heavy metal/vikingfestivalen Midgardsblot i Horten.
Festivalen har ry på seg godt utover Norges grenser for å være en toneangivende festival i denne sjangeren. Man merker dette allerede ved innsjekk. Både ved uttak av presseakreditering og ved sikkerhetssjekken gikk det i engelsk. Det er tydelig at festivalen også er populær blant de frivillige. Det tyder på noe spesielt når folk drar ut av eget land og kommer til lille Horten i Norge for å jobbe som frivillig på festival.
Midgardsblot ble første gang arrangert i 2015, så den er ikke akkurat en av de eldre festivalene.Men åtte års erfaring er ikke å forakte heller.
Midgardsblot har fokus på tyngre metall og vikingtidshistorie. Så her finner du , i tillegg til death/black metal, også folkemusikk og etnisk musikk. At festivalen er allsidig er det i alle fall ingen tvil om. Festivalen er også, som nevnt tidligere, en vikingfestival, med fokus på vikingkultur og historie.
Foto: Pål Holden.
Utvalget av forskjellig mat på festivalen er også veldig bra. Du kan til og med få elgbab og ville pølser. Det er i tillegg et godt utvalg tradisjonsrik norsk mat å finne her. Ellers finnes det vanlige som pizza, burger og en masse annet. Når man ankommer campen er det litt som å komme inn i en episode av Vikings egentlig. Man får en følelse av å bli satt tilbake til en annen tid. Det er kult.
Det arrangeres også Viking Battles på festivalen. En gruppe frivillige tar på seg oppgaven og sloss som ekte vikinger. Det er populært blant publikum.
Foto: Pål Holden.
Festivaler er jo også en arena for salg av effekter. Så også med Midgardsblot. Her får du viking/norrønrelaterte produkter i alle former og fasonger.
Det hele starter med Vargvrede. Dette er et band med tidligere medlemmer av Whoremonger. Som vanlig er det en utakknemlig oppgave å spille tidlig på festival. Glissent blant publikum, og de få som er tilstede har kanskje også nettopp stått opp. Det er nok sene kvelder for de fleste her. Mange telter i campen, og da kan det nok bli noen sene nattetimer før soveposen får besøk.
Men, Vargvrede har opplagt noen ivrige fans som er tilstede, og forhåpentligvis for bandets skyld så skaffet de seg noen nye også i dag. Det var svært varmt på scenen i solsteiken, noe som gjorde at vokalisten måtte kjøle seg ned med drikkevannet på flaske flere ganger under konserten. Men, det er vel bedre med sol og god temp enn styrtregn og kjølig vær. Arrangøren var egentlig svært heldig med været denne dagen.
Foto: Pål Holden.
ÍSAK bidrar på festivalen med nettopp det jeg nevnte tidligere, variasjon. Det er ganske langt fra Vargvrede til joik og popmusikk som Ísak leverer. Men det ser ut til at festivalens deltagere setter pris på denne variasjonen. Folk både synger og danser med på artistens energiske fremføring. Hun formidler at det er hennes siste opptredenen med gutta i bandet, trist er det jo sier hun, men det er tiden for andre utfordringer nå. Den unge damen koser seg på scenen tydeligvis. Hun danser rundt der oppe på et noe eiendommelig vis. Noen danser av rang er hun helt klart ikke, men det viktigste er at hun morer seg.
Foto: Pål Holden.
Det dansk/færøyske bandet Iotun tiltrekker seg en skokk fotografer og journalister. De er tydeligvis ganske så populære langt utenfor hjemlandet. Det norske publikumet er heller ikke helt ukjente med gutta ser det ut til. Disse to unge tyskerne har kommet ens vei sammen med mamma og pappa trolig mest for nettopp Iotun. Som vanlig for death/black metal band er det visuelle svært viktig.
Vokalisten er iført en hette så man ikke får mange glimt av ansiktet, men jeg er heldig og får knipset noen bilder idet ansiktet er delvis eksponert. Et svært spesielt mikrofonstativ hører også til i det visuelle uttrykket til bandet. Det er fullt trøkk på scenen, og flere tilskuere driver med den sedvanlige «headbanging» som sjangeren er kjent for.
Foto: Pål Holden.
Navnet Nordjevel på et band forteller deg vel at dette ikke er visesang akkurat. Dette er trash metal/black metal så det griner etter. Gutta i bandet skjuler seg bak en masse krigsmaling, litt á la KISS. Men langtifra musikkmessig såklart. Dette er IKKE for sarte ører for å si det sånn. Jeg er glad jeg jobber med hørselvern må jeg ærlig innrømme. Dette er ikke musikk etter min smak, det blir litt for mye bråk rett og slett. Men dette er jo essensen i death metal. Det spares ikke på pyro heller, nesten hver eneste sang har pyro. Dette må da koste? Ikke tvil om at det passer inn i bandets image i hvert fall.
Foto: Pål Holden.
Festivalens hovedatraksjon Enslaved gikk på scenen etter mørkets frembrudd. Mørk er jo også bandets musikk, men faktisk noe lettere enn tidligere nevnte Nordjevel. Bandet har i mange år hatt en enorm tilhengerskare over hele verden. Og mange av disse hadde tydeligvis tatt turen til Horten denne dagen. Enslaved bød på både gammelt og nytt denne kvelden, til glede for gamle og nye lyttere som det heter.
Vokalist åpner med følgende: «We are Enslaved. In so many ways actually, but also its the bands name».
Den måtte jeg dra på smilebåndet av. Artig replikk. Bandet setter i gang med dunder og brak. Høy lyd og masse energi. I de sene kveldstimer danses det og naturligvis foregår det headbanging over en lav sko. Det må være fryktelig mange slitne nakkemuskler blant publikum etter en slik kveld med black metal musikk. Ja noen holder jo ut i fire dager også.
Vel, jeg hadde en artig dag på Midgardsblot. Ble som sagt overrasket over det internasjonale tilsnittet på festivalen. Vikingkultur er tydeligvis veldig populært i utlandet. Arrangørene har noen år med øvelse på det å arrangere festival, og dette merkes.
Det hele er proft og velregissert. Et pluss for pressetelt med internettilgang og strøm. Det har ikke jeg opplevd før. Men så har jeg ikke vært på de store festivalene tidligere heller.
Takk for meg Horten. Jeg kommer tilbake neste år.