Drammenseren Ole Østlid startet nettsiden Værstat for tre år siden. Der publiseres jevnlig blant annet artikler som fungerer som en form for «faktasjekk» av norske mediers klimadekning. I denne ukens innlegg er det norske meste leste avis, VG, som blir gått etter i sømmene.
Artikkelen omhalder Jan Mayen, øya i Barentshavet som er norsk eiendom. Den er pessimistisk. Allerede i overskriften bruker man ordet «varsku». Ingressen er ikke mer oppløftende: «Opp av havet stiger den som et lite stykke dramatisk Norge. Lenge har den golde øya fascinert forskerne. Men det som nå skjer, skremmer dem alle,» skriver avisen.
Men har VG fått med det fulle bildet eller har de selektivt plukket ut observasjoner for å understøtte budskapet: Som er at Jan Mayen opplever dramatisk temperaturøkning som følge av menneskeskapt global oppvarming.
Ole Østlid i Værstat mener VG ikke er etterettelige i presenttasjonen av temperatursatistikken for øya. «Mens temperaturen i Tromsø har økt med 1,6 grader de siste 40 årene, er tallet for Jan Mayen 2,8 grader,» skriver VG.
Men hvorfor ser VG på de siste 40 år? Det er ikke tilfeldig, mener Værstat. For startet man for 40 år siden var temperaturen på det laveste på Jan Mayen, etter at det hadde sunket i flere tiår siden 1930-tallet (et tiår hvor det var varmt, uten at dette kunne tilskrives økt CO2).
Jan Mayen har observasjonsdata helt tilbake til 1921. Bruken man hele tidsserien gir det et annet bilde av utviklingen på Jan Mayen.
Dette viser Værstat med følgende to grafer. Den første viser utviklingen fra 1980 – den VG baserte sitt dystre budskap på. Temperaturen stiger.
Men hvordan ser det ut om man starter i 1921? Jo: Her viser grafen langt større variasjon både nedover og oppover mellom Jan Mayen og Tromsø, og temperaturen på øya synker fra 1930-tallet, og særlig gjennom 60-tallet og når et bunnpunkt på 1970-tallet. Dvs rett før VG starter sin tidsserie i 1980.
Som Værstat skriver:
«Værstat mener det er kritikkverdig at VG ikke opplyser om den foregående særlige nedgangen i temperaturene på øya. Å vise hele temperaturstatistikken gir et betydelig mer nyansert bilde av temperaturutviklingen sett mot Tromsø.»
Værstat pleier å ta kontakt med de mediene de «irettesetter» og har en rekke ganger fått dem til å endre artiklene. I denne saken opplyser Værstat at VG innrømmer i kommunikasjon med dem at de «aktivt har valgt en periode hvor det er vært en særlig økning av temperaturene på Jan Mayen».
VGs journalist har svart på spørsmål fra Værstat blir vi opplyst, men har «uttrykt ønske om å ikke bli sitert».
Om seg selv, skriver Ole Østlid i Værstat at han er siviløkonom utdannet ved Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole (NHH). Og at han har variert arbeidserfaring der jeg har jobbet med databehandling og analyser.
Videre beskriver han sin motivasjon for å drive dette arbeidet på fritiden:
«Dagens samfunn er meget opptatt av været og hvordan enkelte år skiller seg ut, og hvordan utviklingen er over tid. Mye av informasjonen som spres om været er sensasjonspreget og nærsynt. For å kunne forstå hvordan været kan utvikle seg i fremtiden mener jeg det er viktig å forstå fortiden. Forfatteren i denne nettsiden har ingen akademisk bakgrunn innen meteorologi eller klimatologi. Målet er å vise til statistikk og relevant forskning.»
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal