– Kampen mot menneskehetens utslettelse er ikke science fiction

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 16. september 2026 | 06:41

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson mener frykten for en framtidig KI-apokalypse skygger for skadene teknologien allerede gjør. Nå retter han skytset mot teknologigigantene – og datasentrene som bygges i Norge.

I et innlegg i Klassekampen tar stortingsrepresentanten utgangspunkt i de oppsiktsvekkende advarslene fra KI-forskere i Anthropic.

Jacob Coxon sa nylig opp i selskapet og anklaget både Anthropic og OpenAI for å «gamble med livene våre» i kappløpet mot stadig kraftigere kunstig intelligens. Anthropic-forskeren Evan Hubinger fulgte opp med å anslå risikoen for at KI kan utslette menneskeheten i løpet av det neste tiåret til over ti prosent. Advarslene har utløst en omfattende internasjonal debatt.

Kristjánsson mener det nesten mest oppsiktsvekkende er hva som skjer etter slike advarsler: Kappløpet fortsetter.

Han peker på de enorme investeringene i KI og konkurransen mellom amerikanske og kinesiske selskaper, og mener økonomiske interesser gjør det vanskelig å tråkke på bremsen.

Men Rødt-politikeren mener samtidig at dommedagsdebatten risikerer å sende oppmerksomheten i feil retning.

KI brukes allerede til blant annet hackerangrep, hevnporno og inngrep i kunstneres og forfatteres åndsverk, skriver han.

Og kampen kommer stadig nærmere Norge.

Kristjánsson trekker særlig fram ressursbruken til de enorme datasentrene KI-utviklingen krever – og mener Norge må begrense hvor mye strøm, vann og areal teknologigiganter som Anthropic og OpenAI får legge beslag på.

– Kampen for å stoppe menneskehetens utslettelse er nemlig ikke science fiction, skriver Kristjánsson i Klassekampen.

Deretter flytter han slagmarken fra Silicon Valley til Norge:

– Den foregår allerede her og nå, i norske kommuner og på det norske Stortinget.

Kristjánsson mener derfor politikerne må regulere teknologigigantene og bremse det han omtaler som planene om å gjøre Norge til «ett eneste stort datasenter».

mest lest