Pensjonert general Robert Mood advarer mot at norsk forsvarspolitikk kan bli for sterkt påvirket av etablerte våpenmiljøer, industriinteresser og tidligere offiserer som går videre til tenketanker og forsvarsindustrien.
– Det er ingen tvil om at det her er mange som vil påvirke politikerne i sin retning, sier Mood i en podkast hos iNyheters Ole Asbjørn Ness.
Mood mener Norge står i fare for å bruke enorme summer på systemer som først og fremst viderefører eksisterende strukturer og militær tenkning – i stedet for å spørre hvilke kapasiteter landet faktisk trenger i fremtidens kriger.
– Uhellige allianser
Ness spør Mood om det kan være motstand internt i Forsvaret mot ideer om et mer desentralisert territorialforsvar med droner, Heimevernet og lokal kapasitet.
Mood svarer at det finnes sterke fagmiljøer som naturlig nok har tro på systemene de selv er utdannet til å bruke.
Han omtaler dette som «uhellige allianser».
– For en som har tjenestegjort i en stridsvogn, så er det jo utenkelig at ikke det er fremtidens verktøy, sier Mood.
Det samme gjelder de andre forsvarsgrenene, mener han.
En sjøoffiser som har bygget karrieren rundt store fartøy vil gjerne se fregatten som sentral også i fremtidens sjøforsvar, mens en jagerflypilot naturlig vil ha sterk tro på kampflyet.
Mood mener slike faglige kulturer i seg selv er forståelige.
Problemet oppstår når de kombineres med industriinteresser, politiske prioriteringer og lokale arbeidsplasser.
– Mange av disse miljøene hvisker jo da politikere med sympatier i en eller annen retning basert på lokalt næringsliv, fabrikker og gjenkjøp og mye rart, i øra at dette er framtiden, sier han.
Frykter at Norge kjøper til forrige krig
Mood mener konsekvensen kan bli at Norge låser seg til våpensystemer som bygger på gårsdagens militære logikk.
– Det fører selvfølgelig til at det er fort gjort å investere seg tilbake til fortiden, tilbake til forrige krig, sier han.
Denne kritikken går igjen gjennom hele samtalen.
Mood mener krigen i Ukraina har demonstrert hvor raskt teknologi endrer moderne krigføring.
Droner, autonome systemer, elektronisk krigføring og digitale kapasiteter har fått en langt større rolle, mens store og svært kostbare plattformer kan bli sårbare.
Han mener derfor Norge må være forsiktig med å bruke mesteparten av forsvarsløftet på tradisjonelle kampfly, fregatter, stridsvogner og andre store systemer dersom det skjer på bekostning av billigere og mer fleksible kapasiteter.
Ness: – Redd satsingen blir kuppet av lobbyister
Mot slutten av samtalen tar Ness opp problemstillingen direkte.
– Jeg er litt redd for at forsvarssatsningen blir kuppet av lobbyister, sier han.
Han viser til at tidligere offiserer senere dukker opp i lobbybransjen eller forsvarsteknologiselskaper.
Mood avviser ikke bekymringen.
– Akkurat som politikerne beskyldes for å ha en sånn svingdørdynamikk til kommunikasjonsbransjen, så er det jo, hvis jeg er selvkritisk på vegne av den delen av mitt tidligere liv, deler av Forsvaret som har svingdører til tenketanker og forsvarsindustrien også, sier han.
Mood mener de som beveger seg mellom disse miljøene naturlig nok tar med seg sin egen forståelse av hvilke løsninger som er riktige.
Det betyr ikke nødvendigvis at påvirkningen er illegitim, men han mener Norge må klare å heve forsvarsdebatten over slike sektorinteresser.
Vil slippe unge miljøer til
Mood ønsker i stedet mer eksperimentering nedenfra.
Han trekker frem norske teknologimiljøer som Kongsberg, Nammo og olje- og gassindustrien, kombinert med unge soldater og offiserer med erfaring fra krevende operasjoner.
Tanken er at de som faktisk skal bruke nye systemer bør få større frihet til å utvikle, teste og forkaste løsninger raskt.
– Hva kan vi hjelpe dere med? Hva kan vi støtte dere med? spør Mood om hvordan myndighetene burde møte slike fagmiljøer.
Han mener dette kan gi Norge langt mer forsvarsevne for pengene enn om hovedvekten blir lagt på noen få, svært kostbare plattformer.
– Jeg er helt 100 prosent sikker på at vi hadde fått et mye større forsvar for mye mindre penger, sier Mood.