Dette er en kommentar.
Medietilsynet har gitt iNyheter avslag. Vi mener de har lagt feil faktum til grunn. Og den tvil de selv erkjenner om antall egenproduserte saker er høyt nok, har de ikke latt iNyheter komme til gode.
Når pressestøtten i så stor grad forskyver konkurransesituasjonen i mediemarkedet, er det klart at vi klager inn vedtaket til Medieklagenemda. Men vi kan ikke ha tillit til at de behandler klagen rettferdig.
For iNyheters økonomi, er avslaget dramatisk.
Vurderingen som er gjort av vår publisering gjaldt kalenderåret 2023. Medietilsynet satte ut dette arbeidet til Høgskolen i Volda (HOV) der to professoren gjorde jobben. De gjorde et tilfeldig utvalg på 32 artikler for en såkalt kvalitativ analyse av totalt 6167 artikler som iNyheter publiserte det året. Det utvalget er 5 promille av vår publisering.
Vi mener HOV og Medietilsynet har basert seg på en for snever forståelse av hva en egenprodusert sak er. Og selv med sin snevre forståelse, kommer HOV frem til en kalkyle på at iNyheter hadde 514 slike egenproduserte saker i 2023. Det er mer enn kravet i forskriften på 480 saker.
Men det påfallende er at siden utvalget artikler de har sett på er så lavt, så får de et resultat med «10 prosent signifikansnivå». Signifikansnivå angir risikoen for å gjøre en feil når du trekker en konklusjon fra data.
Egensaker
HOV oppgir ikke feilmarginen for resultatet på 514 egensaker utover å skrive at den er så stor at den fører usikkerheten under 480 artikler. iNyheter har selv gjort beregningen av feilmargin og den er på 9,55 prosent i et utvalg på 32 av 6167 der resultatet er 514. Nedre grense med et signifikansnivå på 95 prosent er således 465 artikler og øvre grense er 562 artikler.
Feilmargin måler hvor mye et resultat fra et utvalg kan avvike fra den sanne verdien i populasjonen (i dette tilfellet antall artikler).
iNyheter faller etter Medietilsynets oppfatning altså under grensen for 480 egensaker fordi feilmarginen er så stor i utvalget. At feilmarginen er så stor, skyldes Medietilsynets egen beslutning om å gi Høgskolen i Volda et så lite utvalg å bedømme utfra.
Den tvilen som dermed oppstår om iNyheter oppfyller antall egensaker lar Medietilsynet oss ikke komme til gode, men velger å la det være en begrunnelse for avslag.
Vi finner dette helt urimelig. Og ikke minst med tanke på de store konsekvensene for de mediene som faller utenfor pressestøtten. Dette er ikke bare en nøytral ordning, det er en konkurransevridende ordning. iNyheter hadde hatt bedre forutsetninger om ingen fikk pressestøtte.
Høgskolen i Volda har i tillegg en snever forståelse av hva en egensak er når de vurderer iNyheters produksjon. For det første har de ikke inkludert eksterne meningsinlegg som del av egenproduksjonen, Og det til tross for at de erkjenner at slike meningsinnlegg krever redaksjonell bearbeiding og i tillegg.
Her er det de blant annet skriver:
«Det er noe ulike syn innenfor bransjen på hva slags stoff som kan regnes som egenprodusert, men noe er man enig om. Byråstoff er allment ansett for å være ikke-egenprodusert. Redaksjonelle kommentarer, anmeldelser og lignende regnes som egenproduserte. Det samme gjelder nyhets- og reportasjestoff som mediet finner frem til gjennom egen faktainnhenting.
Det er derimot ulike syn på statusen til det eksterne debattstoffet og sitatsaker. Noen medier, slik som de tradisjonelle ukeavisene, legger stort arbeid i eksterne bidrag, og anser dette som en viktig del av mediets redaksjonelle virksomhet. I tradisjonelle brede dagsaviser og lokalaviser betrakter man ikke eksterne kommentarer og leserinnlegg som egenproduserte. Her er man mer tilbøyelig til å betrakte bearbeidede sitatsaker som redaksjonell egenproduksjon.»
Noen i bransjen regner altså eksterne meningsinnlegg som del av egenproduksjonen. Men HOV har ikke tatt med noen av iNyheters omlag 360 eksterne meningsinnlegg som grunnlag for hva som er å regne seg egenprodusert. De har kun inkludert de kommentarene som er skrevet av iNyheters egne, redaksjonelle medarbeidere som egenprodusert (omlag 120).
Og deretter er spørsmålet om HOV inkluderer iNyheters «bearbeidede sitatsaker» som egenproduksjon. Vi mener de inkluderer dette i altfor liten grad og at de baserer seg på en forståelse av hva egne kilder er som henger igjen fra tiden før sosiale medier oppsto.
For HOV og i forlengelsen Medietilsynet regner «muntlige kilder» som selv gullstandarden for hva en egensak er, og dette mener de iNyheter har et lite antall av sett opp mot den totale produksjonen.
HOV finner fra sitt utvalg på 32 artikler at det er egne, muntlige kilder i fire av dem, altså 3,5 prosent av iNyheters nyhetssaker, noe som gir et anslag fra HOV på 206 artikler i iNhyeter med egne, muntlige kilder. Feilmarginen for dette resultatet blir over 11,5 prosent.
Muntlige kilder vs andre kilder
Før de sosiale mediers tid var det slik at den eneste måten å komme til orde på for folk, og det gjaldt såkalte eksperter også, var at en journalist ringte deg og ba om en kommentar eller du ble intervjuet. Journalistene visste ikke hva eksperter og folk mente før man ringte og spurte dem. Eller at du slapp gjennom nåløyet og fikk et leserinnlegg publisert.
Men med sosiale medier uttrykker folk seg om dagsaktuelle saker på eget initiativ og de publiserer det selv. For en journalist endrer dette arbeidsmetoden og også kildebruk. For nå trenger man ofte ikke ringe og spørre noen. De har allerede skrevet, eller på video sagt, det de mener.
Man kan slik sett lage gode, egenproduserte journalistiske saker ved å sitere fra folk og ekspertes innlegg på sosiale medier. Og det er blant det iNyheter gjør i stort omfang.
Man kan sikkert kalle dette for «sitatsaker». Men det er sitatsaker som innebærer en stor del bearbeiding. Og som HOV skriver er ikke iNyheter alene om å betrakte dette som egenproduksjon. Vi siterer:
«I tradisjonelle brede dagsaviser og lokalaviser betrakter man ikke eksterne kommentarer og leserinnlegg som egenproduserte. Her er man mer tilbøyelig til å betrakte bearbeidede sitatsaker som redaksjonell egenproduksjon.»
For et medie er det en omfattende jobb å finne frem til eksperters og andres synspunkter på sosiale medier. Vi går igjennom et stort kildemateriale hver eneste dag på Facebook, X, TikTok, Telegram, Substack, YouTube, blogger osv for å finne interessante saker å lage. Når vi har funnet noe interessant, skal det siteres fra, settes i kontekst, faktasjekkes, innhentes flere poster fra andre i en og samme sak osv.. Når det gjelder lyd og bilde (videoer) må vi ta transkripsjon osv. Og ofte går vi gjennom kommentarfelt under postene osv.
Utvelgelse som bevisst redaksjonelt arbeid
iNyheter bruker også mye tid på å kuratere en forside i form av «dagens utvalg» av nyhets- og kommentarstoff vi ønsker å formidle. Vi publiserer mellom 15-25 artikler per dag, Og dette er et utvalg av de tusenvis av artiklene/nyhetssakene som man potensielt kunne presentert leserne sine for på en gitt dag. Vi går igjennom tusenvis av sosiale medieposter og hundrevis av avisartikler fra 40-50 norske og utenlandske medier og nettsteder hver eneste dag, og fra dette gjør vi et utvalg som vi bearbeider og presenterer til leserne.
iNyheters utvalg av saker skiller seg fra alle andre medier i Norge. Vi har en unik kombinasjon. Og våre lesere, som selv ikke har tid til å gå gjennom like mange medier som oss, stoler på at vi gjør et interessant utvalg av nyhetssaker for dem.
Denne redaksjonelle jobben med å skape et helhetlig produkt ut fra summen av nyhets- og kommentarstoff, gir ikke HOV og Medietilsynet oss noen anerkjennelse for i oppregningen av hva egen journalistisk bearbeiding og egensaker skulle innebære. Men man kunne like godt foreslå at hver dags kuraterte utvelgelse for et nyhetsmedium som iNyheter inngikk i kalkylen av hva en redaksjonell egensak var. Om man bare regner en slik dag som en nyhetssak, vil det bli ytterligere 360 egensaker for 2023 utfra det.
Det er et annet faktum som heller ikke er tatt hensyn til når det gjelder andelen muntlige kilder hos iNyheter. Mange regner iNyheter som et «alternativt» medium, i tillegg er det mange fordommer der ute. Det gjør det en del ganger utfordrende å få folk til å stille til intervju og bli sitert på steder som Document og iNyheter. At iNyheter skal bruke mye tid på å ringe rundt til kilder som er tilbøyelige til å si ja til NRK, Aftenposten, VG osv, mens de sier nei til iNyheter, synes urimelig. I det minste så lenge vi da heller kan bruke mer av våre journalistisk ressurser på å finne ut hva folk allerede har ytret på sosiale medier, bearbeide dette journalistisk og presentere det for våre lesere.
Og det er jo ikke slik at vi ikke har egne muntlige kilder. HOV har estimert det til 206 artikler med egne, muntlige kilder i løpet av 2023. Vi har ikke et nøyaktig tall på det, men mener det ligger over dette. Og når vi skriver kritisk om noe som krever tilsvar eller samtidig imøtegåelse, så innhenter vi alltid dette. At mange velger å ikke svare oss, er ikke noe som i en slik vurdering av egenproduksjon bør kunne brukes mot oss.
En annen type egenprodusert stoff iNyheter har ganske mye av, dreier seg om gjennomgang og formidling av offentlige dokumenter. Det gjelder spesielt tiltaler og dommer i rettsvesenet, samt dokumenter fra debatter som foregår i Stortinget i form av skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter og svar fra statsråder.
Når det gjelder spørsmål og svar som vi henter fra Stortingets nettsider, er det et betydelig arbeid som går med på å gjennomgå dette og gjøre et utvalg av hva vi bearbeider og presenterer til leserne. Vi oppfatter det også som et type kildearbeid som iNyheter nesten synes alene om å gjøre blant norske medier.
Når det gjelder å gå gjennom tiltaler og dommer, er dette et enormt tidkrevende arbeid og det krever i tillegg at man er utstyrt med pressetilgang, noe iNyheter har. At ikke HOV og Medietilsynet gir anerkjennelse for dette som bearbeidete egensaker på like linje med «muntlige kilder», finner vi oppsiktsvekkende. Ofte kontakter vi også advokatene når vi skriver om disse sakene i rettsvesenet.
Tar man med disse typer artikler, altså bearbeidede sitatsaker, saker med muntlige kilder, eget kommentarstoff og eksterne meningsinnlegg, vil man komme opp i langt over 1000 og trolig opp mot 2000 artikler i 2023 som burde regnes som egensaker.
Og kravet i forskriften er som sagt 480 i løpet av et kalenderår.
Redaktørforeinen sitatpraksis
Denne kommentaren om avslaget har allerede blitt lang, men vi mener det er viktig å dele med dere lesere hva vi gjør og hvordan vi etter vår oppfatning er gitt avslag på feil faktagrunnlag og der Medietilsynets skjønn har blitt brukt systematisk mot oss. Vi kommer til å utdype vårt syn på dette, og også på noen andre forhold som Medietilsynet har kommet med i sitt vedtak i den formelle klagen vi sender innen klagefristen på tre uker.
Blant annet bruker Medietilsynet mot oss at jeg ikke er med i Redaktørforeningen og at iNyheter dermed heller ikke kan klages inn for PFU. Men Redaktørforeningen er en privat forening og de har valgt å holde meg ute. Dersom en privat forening kan ha vetorett og i praksis bestemme hvem som kan og ikke kan få statlig pressestøtte, er det neppe i henhold til rådende forskrifter og jus.
For medier som allerede får pressestøtte, har en interesse av at nye medier ikke får innpass. Fordi det er en pott som skal fordeles, og jo flere som skal dele, desto mindre blir det på hver.
Sitatpraksis og kreditering
Et annet forhold Medietilsynet tar opp er kreditering og sitatpraksis. I sitt utvalg skriver HOV at i den kvalitative undersøkelsen av de 32 sakene finner de 12 saker med en «mulig problematisk sitat- og krediteringspraksis».
Et annet sted står det:
«I de 32 kvalitativt analyserte artiklene finner vi at 12 av dem inneholder siteringer som kan være i strid med bransjenormer. I samtlige 12 artikler har en av oppgitt byline, men innholdet er i all hovedsak sitater. Kildebruk og kreditering er svært varierende.»
Og HVO anerkjenner at «Sitatretten er fortsatt en rettslig og profesjonsetisk uavklart gråsone, noe som tydelig illustreres av rettssaken som to journaliststudenter ved Nord Universitet har reist mot nettavisa BodøNU.»
Videre:
«Saken [om Bodø Nu, red. anm] illustrerer at det når det gjelder siteringspraksis fins det en gråsone der bransjen, i dette tilfellet de to viktigste profesjonsorganisasjonene Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag, er helt uenige om hvordan reglene er og bør være.»
Høgskolen i Volda konkluderer slik ut fra de 12 eksemplene de har undersøkt:
«Samlet sett finner vi mange tilfeller der iNyheters siterings- og krediteringspraksis synes å være i strid med «god skikk», også slik den tolkes i den siste dommen i Borgarting Lagmannsrett.»
Disse ordene «mulig problematisk», «kan være i strid med bransjenormer» og «synes å være i strid med god skikk» får Medietilsynet i sitt vedtak til å bli noe langt mer bombastisk. De skriver:
«HVOs undersøkelser viser altså at iNyheter har et høyt antall artikler der omfanget av direkte avskrift og svak kreditering av andre medier etter alt å dømme er i strid med etablert bransjepraksis slik den er beskrevet av pressefeltets organisasjoner.»
Vider skriver de:
«Analysene avdekket at omtrent en tredjedel av de undersøkte sakene i iNyheter har en krediterings- og siteringspraksis som ikke er i tråd med alminnelig aksepterte profesjonsetiske standarder slik de kommer til uttrykk gjennom bransjepraksis. En så høy andel slike saker viser etter Medietilsynets vurdering at iNyheters metoder for innhenting og bearbeiding av informasjon ikke i tilstrekkelig grad er i tråd med alminnelige journalistiske metoder.»
Ordene «mulig problematisk», «kan være i strid» og «synes å være» fra HVOs rapport, blir i Medietilsynets konklusjon til «etter alt å dømme i strid med etablert bransjepraksis» og til «ikke er i tråd med alminnelig aksepterte profesjonsetiske standarder slik de kommer til uttrykk gjennom bransjepraksis.»
En bransjepraksis som HVO altså omtaler som en «gråsone» og hvor «de to viktigste profesjonsorganisasjonene Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag, er helt uenige om hvordan reglene er og bør være.»
Pressestøttens intensjon
Det heter seg at pressestøtten skal bidra til mediemangfold. Og med tanke den store eierkonsentrasjonen som er hos de tre store aktørene Schibsted, Amedia og Polaris, og det meget begrensede utvalget av uavhengige nyhetsmedier, burde Medietilsynet latt det de måtte ha av tvil komme iNyheter til gode snarere enn det motsatte.
De har også vist tidligere at de kan utvise fleksibiltet med forskriftene for pressestøtte når de finner det politisk hensiktsmessig. Det er slik nisjemedier som Medier24 og Subjekt har kommet seg inn i ordningen. Med iNyheter har de slik vi opplever valgt å lete etter argumenter for å komme med et avslag.
Vi kommer altså til å klage på dette vedtaket til Medieklagnemda. Men den klagesaken kan ta lang tid å få avgjort. Og vi kan dessverre heller ikke stole på at de vurderer saken redelig. I mellomtiden løper våre kostnader.
Nå trenger vi deres hjelp
I mangel av statlig pressestøtte, blir vi mer enn andre medier avhengig av dere lesere for å kunne drive videre. Dere har nå fått over to år til å vurdere oss siden vi startet i august 2022, vi har i tillegg knyttet til oss den meget kapable Ole Asbjørn Ness.
Uten en økning i antall abonnenter, blir det vanskelig å drive forsvarlig. Vi håper derfor flere av dere kan vurdere å gå inn og tegne abonnement. Vi har ca. 1250 abonnenter nå og det er ikke mange sett i forhold til det store antall av dere som er inne og leser oss hver dag. Kunne vi se en økning i antall abonnenter som gir oss en tro på at vi kan nærme oss 2000 abonnenter i løpet av de neste årene, så gir det oss en forutsigbarhet når der gjelder å planlegge driften.
Abonnement betalt over faktura
Vi har registrert at en god del av de som prøver å tegne abonnement ikke fullfører kjøpet. Noe kan gå galt når man skal bekrefte med Bank-Id eller over Vipps.
Vi gjør det derfor fra idag mulig å betale over faktura til oss i stedet for per kort eller Vipps. Det er klart en link skjema på siden for «Tegn abonnement» som dere kan fylle inn om dere ønsker å få opprettet et manuelt abonnement etter faktura.
Det blir årsabonnementene på 950 kr for unge/ pensjonister og 1495 kr for fullpris som er tilgjengelig for fakturabetaling. Etter henvendelsen til oss oppretter vi et abonnement til dere knyttet til deres epostadresse og sender deretter faktura. I eposten trenger vi navn, adresse, epostadresse, telefonnummer og type abonnement dere ønsker (månedsabonnement blir ikke mulig over faktura).
I tillegg opprettet vi et nytt abonnement som vi kaller «Gullabonnement» som kan opprettes med kort eller Vipps inne på siden for Tegn abonnement eller det kan opprettes ved at dere sender oss en epost til [email protected] og sier at dere vil bli Gullabonnenter.
Dette Gullabonnementet blir for dere som har økonomisk robusthet og som ønsker å gi litt ekstra. Det kommer også noen VIP medlemsfordeler der som vi kommer tilbake til innholdet i. Vi har satt prisen/bidraget på dette abonnementent til 5000 kroner. (Dere som allerede har tegnet et annet abonnement og ønsker å bli Gullmedlemmer, kan sende oss en epost så oppgraderer vi dere).
Vi er lei oss for at Medietilsynet ga oss avslag og at vi må anmode dere lesere om å bidra mer. Men utfra tilbakemeldinger vi får, opplever vi at mange er veldig fornøyd med iNyheter og har det som vane å følge med på hva vi viderebringer av nyheter og analyser fra inn- og utland.
Tusen takk for all støtte og hjelp!