På leder i Finansavisen tirsdag reflekterer redaktør Trygve Hegnar over det oljekorrigerte underskuddet i statsbudsjettet for 2025, som nå er på hele 460 milliarder kroner.

Dette underskuddet, ifølge Hegnar, er et klart tegn på at fastlandsøkonomien står overfor betydelige utfordringer, men det dekkes nå av et uttak fra Oljefondet på 2,5 prosent.

Hegnar påpeker at selv om regjeringen kunne ha tatt ut 3 prosent fra Oljefondet, i tråd med handlingsregelen, så var det ikke nødvendig. Han understreker at Norge, i motsetning til mange andre land som må ta opp lån for å dekke sine underskudd, bare tar litt av avkastningen fra «overflodshornet» som Oljefondet representerer.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum står overfor nye utfordringer. Han trengte 12 milliarder kroner ekstra for å kompensere for avviklingen av en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for inntekter over 850.000 kroner. I stedet for å øke uttaket fra Oljefondet marginalt, valgte han å ta 12 milliarder kroner fra Folketrygdfondet, som har en totalverdi på 379 milliarder kroner. Dette er første gang slike midler tas i bruk fra Folketrygdfondet, som ble opprettet i 1967 for å forvalte kapitalen fra trygdeinnbetalingene, ifølge Hegnar.

Hegnar bemerker at kritikken av denne bruken av Folketrygdfondet, som noen beskriver som et «sugerør» til fondet, er irrelevant.

– Det er våre penger alt sammen, påpeker han, og legger til at den samlede kapitalen burde forvaltes av en organisasjon, helst under ledelse av Nicolai Tangen og NBIM.

Han peker videre på det paradoksale i at Oljefondet ikke kan investere i norske aksjer, mens Folketrygdfondet gjør nettopp det.

– Statsbudsjettet ville ikke vært overbelastet hvis uttaket fra Oljefondet var økt fra 2,5 prosent til 2,6 prosent, konkluderer Hegnar. Han oppfordrer til å innse at det er en overflod av kapital tilgjengelig, og spør retorisk: «12 milliarder kroner mindre i arbeidsgiveravgift? No problem.»