Etter at Donald Trump vant valget har prisen på en Bitcoin steget til nesten 100.000 dollar. Totalverdien på Bitcoin-markedet er 1,77 trillioner (billioner på norsk) dollar og det totale kruptovalutamarkedet er på nesten 3 trillioner dollar.

Oljefondet er til sammenlikning på 19 257 milliarder norske kroner som er 1,73 trillioner (billioner på norsk) dollar. Verdien av Bitcoin er altså høyere enn Oljefondet.

Dette har avstedkommet debatt i Norge. Nordeas investeringsdirektør Robert Naess mener Bitcoin har null verdi.

 – Det gjør fysisk vondt å se kursen stige på noe jeg mener ikke har verdi, sier Næss til DN.

Han sier videre at han «tror fremdeles bitcoin-kursen vil ende på null»

På Dagsnytt 18 fredag sa Naess at Bitcoin minner ham om et pyramidespill. Der var han i debatt med Torbjørn Bull Jenssen, leder for kryptobørsen K33.

Bul Jensen snakket varmt om Bitcoin som noe som ville holde seg i verdi etterhvert som fiatvalutaer ble trykket i store kvanta og dermed fikk verdien spist opp av inflasjon. Bitcoin derimot er programmert til å bli utstedt i et endelig antall.

Et av de unike aspektene ved Bitcoin er mekanismen kjent som halvering, eller «halving,» som skjer omtrent hvert fjerde år. Denne prosessen halverer belønningen Bitcoin-minere mottar for å legge til nye blokker i blokkjeden.

Halveringen er innebygd i Bitcoins protokoll og sikrer at tilførselen av nye Bitcoin reduseres over tid. Til å begynne med var blokkbelønningen 50 Bitcoin per blokk, men dette har blitt redusert flere ganger: til 25 Bitcoin i 2012, 12,5 Bitcoin i 2016, og 6,25 Bitcoin i 2020. Per i dag finnes det rundt 19,5 millioner Bitcoin i omløp.

Det totale antallet Bitcoin som noensinne vil eksistere, er fastsatt til 21 millioner, og den siste Bitcoin forventes å bli utvunnet rundt år 2140. Denne begrensningen er designet for å etterligne knappheten til edle metaller som gull, men bidrar også til å skape en økende følelse av knapphet, som kan drive spekulativ etterspørsel.

Men hvem har rett, er det Naess eller Bull Jensen?

Vi ga en instruks til ChatGPT i tråd med Robert Naess sine forventninger. Den instruksen var som følger:

«Jeg har en teori om at Bitcoin har mange likheter med et pyramidespill, et Ponzi-scheme. Jeg ønsker at du skriver en kronikk for meg som argumenterer for at Bitcoin nettopp er et pyramidespill. Som del av kronikken må du også gi en beskrivelse av teknologien i Bitcoin, hvordan man kan bevise at man eier Bitcoin og hvordan man kan kjøpe og selge det.

Jeg vil at du argumenter for at Bitcoin ikke har noen bruksverdi fordi det er et dyrt betalingsmiddel og man knapt kan kjøpe noen ting med Bitcoin. På mange måter er Bitcoin verre enn et tradisjonelt pyramidespill fordi det i tillegg kreves enorme mengder elektrisitet for å oppretteholde boblen. Jeg vil også at du herunder beskriver psykologien i verdifastsettelse og hvordan FOMO (fear of missing out) kan drive prisen opp. Kan du skrive en slik kronikk for meg?»

ChatGPT kom da opp med følgende tekst:

Bitcoin – En moderne boble og en digital variant av pyramidespillet

Bitcoin, verdens første og mest kjente kryptovaluta, omtales ofte som en revolusjon innen finans. Men bak de teknologiske fanfarene og løftene om desentralisering kan det skjule seg en annen sannhet: Bitcoin har mange likhetstrekk med et klassisk pyramidespill. Dets verdifastsettelse, brukervennlighet, og miljøpåvirkning reiser alvorlige spørsmål om dets legitimitet som en bærekraftig økonomisk innovasjon.

Teknologien bak Bitcoin

For å forstå Bitcoin må vi begynne med teknologien. Bitcoin er basert på blokkjedeteknologi, en desentralisert database hvor alle transaksjoner registreres og verifiseres av et nettverk av datamaskiner (noder). For å opprette og verifisere nye transaksjoner brukes en prosess kalt «proof of work», der datamaskiner løser komplekse matematiske problemer. Denne prosessen krever enorm mengde energi og belønnes med nye Bitcoin, noe som kalles mining.

Eierskap til Bitcoin bevises gjennom en privat nøkkel, en slags digital signatur som gir tilgang til den spesifikke kryptovalutaen. Bitcoin kan kjøpes og selges gjennom børser, der man veksler fiatvaluta som dollar eller kroner til Bitcoin, eller gjennom private transaksjoner.

En ineffektiv og dyr betalingsmetode

Til tross for teknologiske fremskritt er Bitcoin en svært ineffektiv betalingsmetode. Transaksjoner kan ta lang tid å bekrefte, spesielt i perioder med høy aktivitet, og gebyrene kan bli betydelige. Dette gjør det lite praktisk som betalingsmiddel for dagligdagse transaksjoner. I tillegg er aksepten for Bitcoin som betalingsmiddel begrenset; svært få butikker og tjenester aksepterer det som betaling.

Bitcoin hevdes ofte å være «digitalt gull», men til forskjell fra gull – som har både industrielle og estetiske bruksområder – mangler Bitcoin iboende bruksverdi. Dets verdi er utelukkende basert på spekulasjon.

Hvorfor Bitcoin ligner et pyramidespill

Et pyramidespill er en struktur hvor tidlige deltakere tjener penger på bekostning av nye deltakere. Den samme dynamikken kan observeres i Bitcoin. Tidlige investorer har tjent enorme summer, men bare fordi nye investorer har vært villige til å kjøpe til stadig høyere priser. Dette skaper en bobleeffekt, hvor verdien av Bitcoin ikke er knyttet til noen form for produktivitet eller bruksverdi, men til evnen til å lokke inn flere kjøpere.

For å opprettholde tilliten til Bitcoin som investering, benyttes psykologiske mekanismer som FOMO (fear of missing out). Narrativet er at «alle andre blir rike, så jeg må også investere.» Dette driver prisen opp i en selvforsterkende syklus, men uten fundamentale verdier i bunnen er prisen ustabil og utsatt for plutselige kollapser.

En miljømessig katastrofe

En annen alvorlig innvending mot Bitcoin er dens miljøpåvirkning. Mining av Bitcoin krever enorme mengder elektrisitet, ofte fra kullkraftverk i land som Kina og Kazakhstan. Ifølge enkelte estimater bruker Bitcoin-nettverket mer strøm enn mange små land. Denne energiintensive prosessen har ingen annen funksjon enn å opprettholde nettverket og skape nye Bitcoin, noe som gjør det til en unødvendig belastning på planeten.

Verre enn et tradisjonelt pyramidespill

I tradisjonelle pyramidespill mister deltakerne penger, men de har som regel begrenset miljøpåvirkning. Bitcoin, derimot, kombinerer de økonomiske ulempene ved pyramidespill med enorme negative eksternaliteter i form av karbonutslipp og energisløsing. Dette gjør Bitcoin verre enn tradisjonelle pyramidespill.

Konklusjon

Bitcoin fremstår som en digital variant av et pyramidespill, der de tidlige deltakerne profitterer på bekostning av senere investorer. Dets manglende bruksverdi, ineffektivitet som betalingsmiddel, og enorme miljøpåvirkning gjør det vanskelig å forsvare som en bærekraftig økonomisk innovasjon. Uten en iboende verdi er Bitcoin prisgitt spekulasjon og FOMO, en skjør kombinasjon som kan kollapse når som helst.

Kanskje er det på tide å erkjenne at Bitcoin ikke er den finansielle revolusjonen vi ble lovet, men heller en miljøskadelig boble som gir oss en kostbar påminnelse om farene ved uregulert spekulasjon.

Kommentar

ChatGPT kunne tilsvarende kommet opp med et forsvar for Bull Jensens synspunkter naturligvis. Men det er forhold ved Bitcoin som etter min mening gir den pyramidespillkarakter. Men som ved alle pyramidespill, vil boblen holdes oppe så lenge folk ikke tror eller ser at verdien er avhengig av at det blåses luft i boblen. Enten ved at ingen selger eller, og helst og, fordi det stadig også kommer nye kjøpere inn.

Bitcoin har ikke holdt det dets proponenter i begynnelsen hevdet, nemlig at det skulle være en ny valuta som kunne brukes som et betalingsmiddel. Det er nå i praksis bare et aktiva (en «asset») som må veksles i tradisjonell fiatvaluta for å kunne brukes til å kjøpe varer og tjenester. Slik sett er den som «digitalt gull».

Men Bitcoins «problem» er at den bare består av en kode, en Bitcoin Core-programvare, som er åpent tilgjengelig og som kan kopieres. Det er slik sett som en «formel» for å lage gull.

Det er altså fullt mulig å opprette en parallell Bitcoin med en identisk protokoll og en ny startdato, for eksempel i 2025. Dette kalles ofte en «kloning» av Bitcoin, der koden kopieres og brukes til å lage en ny kryptovaluta. Mange kryptovalutaer som eksisterer i dag, som Litecoin og Dogecoin, er nettopp slike kloninger av Bitcoin, selv om de ofte har modifikasjoner i parametrene.

Et nytt nettverk starter ved å mine den første blokken (genesis-blokken). Etter dette fungerer det nye systemet akkurat som Bitcoin, med desentraliserte noder som validerer transaksjoner og legger til blokker i kjeden.

«Hvems om helst» kan gjøre dette. Så hvorfor er ikke dette en trussel mot det eksisterende Bitcoin-nettverket?

Vi kan jo la ChatGPT også gi et svar til forsvar for den originale Bitcoin:

Selv om protokollen er identisk, vil en parallell Bitcoin aldri være det samme som den originale Bitcoin på grunn av flere faktorer:

• Historikk og tillit: Original Bitcoin har en historikk og tillit som er bygget opp over tid. En kloning starter fra null og mangler den samme legitimiteten.
• Hashrate og sikkerhet: Original Bitcoin har et massivt nettverk av minere som sikrer blokkjeden. En kloning må bygge sitt eget nettverk, noe som ofte gjør den mer sårbar i starten.
• Marked og adopsjon: Verdien av Bitcoin ligger i det brede aksepten og etterspørselen. En kloning må etablere sitt eget marked og overbevise brukere om å adoptere den.

Det sentrale poenget, altså forsvaret for Bitcoin, er å finne i forestillingen om den allerede «brede aksepten og etterspørselen». Men det er egentlig identisk med å si at pyramiden har luft så lenge pyramiden har luft.

Og det gjelder alle pyramidespill.

Men siden Bitcoin altså ikke har noen bruksverdi, det har ingen iboende verdi som Naess påpeker, så vil også verdien falle dersom troen (aksepten) og etterspørselen blir borte.

Det Bitcoin-entusiastene da vil vil måtte svare, er at det kommer ikke til å skje. Og den påstanden er bare gyldig så lenge nok mennesker tror på det. Igjen er det slik pyramidespill fungerer.

Og hvordan forhindre at tvilen setter inn? Jo, da må man sørge for at det er nok optimister som uttaler seg om at verdien kommer til å holde seg. Og man må slå ned på folk som Robert Naess.

Bitcoin som finansreserve

Det hevdes nå at Donald Trump angivelig har lovet at den amerikanske staten skal kjøpe Bitcoin som del av de strategisk reservene på lik linje med at de nå holder fysisk gull.

Og da vil andre sentralbanker gjøre det samme, angivelig.

Vel, det er i prinsippet ingenting i veien for at også stater blir med på et pyramidespill.

Men uansett hvor stort pyramidespillet er, så er Bitcoin et pyramidespill. Bitcoin har null iboende verdi, dets kode kan dupliseres i det uendelige. Ja, hvorfor skulle Kina henge seg på det eksisterende Bitcoin-markedet hvis USA tidligere har investert? De kan jo bare lage sin egen kryptivaluta.

Og akkurat det er en vestentlig forskjell mellom fysisk gull og såkalt «digitalt gull». I sistnevnte tilfelle har Midas knekt koden. Alt kan bli til gull. Men da er heller ingenting gull.

Vi må bare ikke innse hvilket bullshit Bitcoin er basert på.