Artikkelen er basert på en pressemelding fra Statens vegvesen.

Statens vegvesen lovte norsk rekord i elektrisk veibygging før oppstarten av miljøgata i Gran tidligere i år. Torsdag åpner gata, men prosjektet har vist at elektrisk veibygging ikke er uten utfordringer, ifølge Statens vegvesen.

Bruken av elektriske maskiner har spart 290 tonn CO₂ og redusert utslipp tilsvarende 150 biler i ett år, men det har kostet. Elektriske maskiner er to til tre ganger dyrere i innkjøp enn dieselmaskiner, og prosjektet tok 30–40 prosent lengre tid enn vanlig. Dette skyldes tekniske problemer, behov for lading og utfordringer med ombygde dieselmaskiner.

– Timeprisen er 50–60 prosent høyere enn for dieselmaskiner, og det har vært krevende å holde framdriften oppe, sier prosjektleder Jøran Jørgensen i Anlegg Øst Entreprenør, som gjennomførte arbeidet.

Miljøgata i Gran åpnes noen uker senere enn planlagt. Forsinkelser skyldes både kulde, tekniske problemer og forsinket etablering av ladestasjoner.

Statens vegvesen erkjenner at læringskurven har vært bratt.

– Markedet for elektriske maskiner er fortsatt umodent, og det er behov for bedre planlegging og utstyr, sier byggeleder Håvard Vaaje i Statens vegvesen.

Likevel mener samferdselsminister Jon-Ivar Nygård at erfaringene er verdifulle.

– Vi må redusere utslippene fra anleggsbransjen. Prosjekter som dette er avgjørende, sier han.

Ifølge Statens vegvesen vil krav om nullutslippsmaskiner gjelde i nye veiprosjekter fra 2028. Erfaringene fra Gran skal bidra til å videreutvikle teknologien og redusere kostnadene i fremtidige prosjekter.