NRK kaller berettiget kritikk for «sløseripopulisme»

Avatar photo
Kjell Erik Eilertsen
Kommunestyrerepresentant for INP i Bærum Talsmann for Energi, Industri og Næring
Publisert 17. januar 2025 | 22:23

Dette innlegget ble refusert av NRK.

Mens forargelsen over offentlig sløseri øker prøver NRK å være den balanserte og reflekterte, men ender opp med å banalisere. De kaller kritikk for populisme og løper regjeringens ærend.

8. januar skrev NRKs økonomijournalist Cecilie Langum Becker at «Sløseripopulismen har eksplodert». Kritikk av byråkratisering, inkompetanse og mangel på prioriteringer i regi av det offentlige, har blitt det hun kaller «en ny folkesport».

Norge har OECDs største offentlige sektor pr. innbygger og et stadig økende offentlig pengeforbruk. Med historisk svak krone, særnorsk prisstigning, rekordhøye strømpriser, århundrets renteoppgang, og en rentenedsettelse som lar vente på seg, er det naturlig at oppmerksomheten rettes mot offentlig forbruk og en stat som stadig eser ut.

Men NRK velger å banalisere engasjementet og kaller det populisme, ikke berettiget kritikk.

26. desember 2021 banaliserte NRK reaksjonene på strømprissjokket med å fremstille det norske folk som en karikatur – «Tante Turid» som man risikerte å møte i juleselskap der hun klager over strømprisen. De stilte opp en rekke stråmenn som de argumenterte mot. For leserne lignet det luftboksing. Igjen er NRK i ringen – denne gangen mot «sløseripopulisme» som kanskje er årets første nyord.

Jeg takker for å bli plassert i det Langum Becker kaller «en underskog av sløseriombudsmenn». Der finner vi også «sløseriinfluenser» Sindre Wiig Nordby, podcastverten Wolfgang Wee, selveste «sløseriombudsmannen» Are Søberg, «Forenklingsgeneralen» Hans-Jørgen Blomseth og ikke minst Martin Bech-Holte som nylig har sluppet boken «Landet som ble for rikt».

At det er en sammenheng mellom en forvokst stat og ineffektivitet er åpenbart. Likeledes, sammenhengen mellom ineffektivitet, kronesvekkelse, prisstigning og høye renter som treffer norske husholdninger midtskips.

Jeg refereres til som «tidligere journalist i Finansavisen» som er snart åtte år siden. Korrekt tittel i dag er «Energi- og Næringspolitisk talsperson» for Industri og Næringspartiet.

Jeg bruker ofte ordet sløseri, men som regel i sammenheng med energi- og klimapolitikk – klimapolitisk kraftsløseri.

Når jeg ytrer meg offentlig handler det som regel om den dysfunksjonelle energi- og klimapolitikken som er koblet til et enda mer dysfunksjonelt EU og UK, til stor ulempe for norske husholdninger og bedrifter.

Dysfunksjonaliteten skal nå lovfestes i Klimaloven.

Klimamålene er en blåkopi av EUs mål. 55% utslippsreduksjon fra 1990-nivå innen 2030 og enda større ambisjoner for 2035. Dette slår ekstremt ut for Norge, fordi å ha mål om lik prosentvis reduksjon som et kontinent som i 1990 baserte seg på kullkraft som dels er faset ut ved hjelp av norsk gass, er absurd.

Og, all den tid utslipp er menneskeskapt, hjelper det heller ikke Norge at befolkningen har økt med 29 prosent siden 1990, mot EUs 7 prosent.

Å lovfeste klimamålet har samme effekt som å gi Parisavtalen sanksjonsmyndighet over Norge, hvis vi ikke oppnår målet. Derfor foreslår INP å skrote hele Klimaloven.

Norge har etter Island, verdens minst utslippsintensive økonomi. Likevel vil regjeringen forplikte oss til et mål som er uoppnåelig og skadelig.

Norges tre viktigste kilder til utslipp er

  1. Transportsektoren i Europas mest langstrakte og svært topografisk varierte land.
  2. Gasskraft på sokkelen som skyver norsk gass gjennom rør til markedet, og som gjør oss til Europas største leverandør av utslippskutt uten å ta oss betalt.
  3. Prosessindustrien som anvender kull og gass kjemisk, men som bruker utslippsfri vannkraft som energikilde.

Å endre eller flytte på noe av dette vil øke utslippene globalt og gjøre Norge til et fattig og uinteressant land å investere i.

Men regjering og storting har vedtatt å bruke milliarder på det INP kaller klimapolitisk kraftsløseri. Det går ut på å bruke dyrebar vannkraft på videre elektrifisering av sokkelen, CO2-fangst og lagring, batterifabrikker, tungtransport og grønn hydrogen/ammoniakk som er ekstremt ressurskrevende.

Omtrent all økning i kraftforbruket fremover er klimapolitisk kraftsløseri. Dette vedtatte sløseriet skaper behov for mer kraft og benyttes av Fornybar Norge til å skremme med kraftunderskudd.

Dermed dannes det grunnlag for ikke bærekraftige virksomheter som tjener noen få, men der regningen sendes til fellesskapet. Populært og korrekt kalles dette «tilkarringsindustri», der det mest graverende eksempelet er offentlig milliardsløseri på havvind.

Begrepet populisme brukes stadig oftere når regjeringen utfordres. Ofte følger beskyldninger om å komme med «enkle løsninger». Eller som Langum Backer skriver, «Sløseripopulismen bygger på tanken om at folk flest intuitivt forstår hva som er unødvendig sløseri, mens politikerne ikke gjør det».

Ingen av de nevnte «sløseriombudsmenn» har valgt noen enkel vei. Derfor er det gledelig å notere at den økende responsen vi mottar får oppmerksomhet i statskanalen.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Kan muslimer bli «Europas nye jøder»? (+)

 

mest lest